Før det ble stille var hun en tornado som besto av skandaler, avisoppslag, alkohol, avbrutte konserter og musikk. Nå er det derimot musikken som står i forsetet og tiden ute av rampelyset har hun brukt til å skrive og spille inn platen Katla sammen med blant andre Desmond Child og Butch Walker. Resultatet er et album som er så allsidig at det nesten grenser til schizofreni.
Her er det få røde tråder mellom låtene som til tross for at de alle i bunnen er bluesrock, nesten har hver sin tilleggs-sjanger. Ida Maria gir inntrykk av å ha lekt seg gjennom prossessen med å skrive og arrangere, og selv om resultatet er lekkert og lekent på samme tid, kan man lure på om hun tester ut fremtidige retninger, eller om dette rett og slett er retningen(e) hun vil fortsette med.
Platen begynner med søte Quite Nice People, og man lurer på hvor rockedronninga ble av, helt til andresporet Bad Karma setter igang. Her er det fullt trøkk, tøffe riff og allsangfaktor, og hinting til både musikaler og Queen. Dette er da også førstesingelen som har fått kjørt seg bra på P3 i høst.
På TNT-hyllesten 10 000 Lovers fortsetter bluesrocken, og med innslag av nordnorske gloser i bakgrunnen blir nok dette en låt eksotisk nok til å slå igjennom langt utenfor våre lokale landegrenser, mens fiffige Cherry Red er en tegneserieinspirert låt hvor bluesrocken får hvile seg litt mens rytmene får dansefoten til å rykke mer enn vanlig.
Let's Leave lar oss fortsette å danse og man får servert gladrock og et glimt av den Ida Maria man kjenner fra tidligere tider.
Albumet har forøvrig bare 8 spor hvilket er noe kort, men til gjengjeld varer helveteslåta Devil i hele 9 minutter og 47 sekunder - litt i overkant langt for en låt som i utgangspunktet er deilig seig og dommedagstruende. Låta er en hyllest til Nord-Norge og står i sterk kontrast til I Eat Boys Like You For Breakfast, en morsom og rytmisk fest med hint til mariachi - og som Ida Maria sier selv: Tapatio hot sauce!
Avslutningslåta My Shoes som minner nesten i overkant mye om Nick Caves Into My Arms er en grei avslutning på en plate som pga sin allsidighet aldri rekker å bli hverken ensformig eller kjedelig. Et sterkt comeback av en sterk dame. Velkommen tilbake Ida Maria!
Ida Maria på MySpace
