Østfoldingene i Death By Unga Bunga fikk det til å koke på Gamla i Oslo under by:Larm tidligere i år. Etter det har de fortsatt å imponere fra ulike konsertscener med sin primale rock´n roll. De uredde rakkerungene gir jernet hver eneste gang. Samtidig har de en gjennomført image uten å være pretensiøse. Det gjør konsertopplevelsene inkluderende i tillegg. Omtrent samtidig som bandet plugger i instrumentene, må du droppe din egen selvbevissthet og få på deg danseskoa. Ikke noe poeng i å stå ved siden av miksepulten å nikke anerkjennende når bandet på scenen spytter ut den ene sterke låta etter den andre, med et herlig driv, glimrende koring og et tett samspill. For ikke å snakke om innlevelsen de viser. Så jævlig befriende! Bare å gi etter, kjenne knekket i kneleddene, bevegelsene i hofta.

Nå er endelig debutplata klar. Det som først bare skulle være en EP-utgivelse, endte likeså godt med å bli et helt album. Heldigvis. Etter et noe kryptisk åpningsspor på ett minutt og femten sekunder, dundrer tittelsporet ut av høytalerne og viser hva som er i vente. Derfra og ut er Juvenile Jungle en fandenivoldsk samling av gode rockelåter med referanser til 60-tallet og band som blant annet Small Faces, The Music Machine, The Downliners Sect og The Chocolate Watchband.

Det er umulig å sitte stille når Death By Unga Bunga pøser på med dynamiske og livlige Psych-Out, Don´t Go Looking For My Heart, She-Devil og Marilyn. Det svinger av den instrumentale Hot Leather og i nydelige Donna viser ungguttene også sitt potensial som låtskrivere av den mer søte sorten. Sistnevnte fremstår dog ikke som like god på plate som det bandet har prestert live. Det mangler litt av timingen og touchen fra scenekanten.

Uansett. Death By Unga Bunga overfører så absolutt energien fra scene til plate. Det skyldes først og fremst bandets ferdigheter, men Bjarne Stenslis jobb med miksingen må også nevnes. Stensli klarer å koble bandets 60-tallsuttrykk med et moderne lydbilde på en god måte, selv om det kresne i meg etterlyser litt mer gitarer og en dypere skarptromme. Det er likevel ikke avgjørende for totalopplevelsen.

Bandmedlemmene har bare levd i knappe to tiår, men har helt tydelig sine inspirasjonskilder fra tidligere epoker. Derfor bør Death By Unga Bunga ikke bare friste deres egen generasjon og oss unge voksne, men også alle de som var ungdommer på 60-tallet, som satte foran radioapparatet og lyttet til Radio Luxembourg, som kledde seg for fest og dans på ungdomshuset. Bandet har med andre ord muligheten til å friste en stor og vid målgruppe, et bredt nedslagsfelt som det blir interessant å se om de klarer å erobre.

Vi kan hjelpe dem med det ved å ta turen på nett eller i butikk for å kjøpe Juvenile Jungle. Gjør det, så slipper disse guttene å tenke på jobb og utdanning for å kunne betale regninger. Festen har nylig begynt og du er herved invitert!




Sjekk Death By Unga Bunga på MySpace