Skiva åpnes med S&M preget av dunkende energi. Låten virker overprodusert, men det betyr lite når sensuelle Rihanna frekker seg til; Sex in the air but I do not care, I love the smell of it. Sticks and stones may break my bones to chains and whips excite me. Dette er et perfekt eksempel på en dristig låt som blir bedre jo flere ganger man hører den.
Karibiske rytmer stepper inn med neste låt What’s My Name med rapperen Drake, og man får umiddelbart lyst til å nikke hodet i takt med musikken samt kjøpe en flybillett direkte til Barbados.
Dessverre blir de gode vibbene avbrutt av den til tider irriterende drikkelåten Cheers (Drink To That), med sampling av Avril Lavignes I’m With You. Cheers er ikke fullstendig forferdelig men det kan virke som man må være ekstremt drita for å klare å nyte og skåle til denne låten.
Det fortsetter med singer songwriter-aktige Fading. Joda, det er jo obligatorisk med en sang om break ups og hjertesmerte i en sånn pop-plate, men må det være så forferdelig kjedelig og med klisjetekster som stikk Chris Brown, ha det bra så lenge, kan du ikke se vi fader bort?”? Ok, så er det ikke akkurat det hun synger, men det er ikke langt ifra. Enda mer slapp og forutsigbar er for øvrig den akustiske popballaden California King Bed som også handler om, ikke overraskende nok, et forhold gone bad.
Den mest plagsomme låten på albumet må nok likevel være Man Down, der Rihanna prøver litt for hardt å synge med Barbodos-dialekt, og under rumpapapam-syngingen for en som lytter mest lyst å ta en ”Russian Roulette” og skyte seg selv.
Only Girl (In The World) på sin side er en hitlåt med høy partyfaktor, som også tilbyr en av de beste vokalprestasjonene på plata, etter Complicated som er intens, pulserende og sårbar på samme tid. Den rytmiske Raining Man drar også opp skiva, men kanskje mest fordi den ripper beats som minner om M.I.A.
Alt i alt består albumet av mange singler med hitpotensiale, flere enn de som er dårlige, men som helhet når plata likevel aldri helt opp, og klimakser er sårt savnet. Fra et femtealbum forventes det mer eksperimentering og galskap enn det som finner sted i Loud. Med andre ord; dette ikke det beste Rihanna har gjort, men når sant skal sies er det heller ikke det verste.
Rihanna på Myspace
Hjemmesiden til Rihanna
