Kjent som vokalist i kraftpopbandet Beezewax og solo-artist med tre plater bak seg; Kenneth Ishak er igjen aktuell med albumet Kenneth Ishak & The Freedom Machines, som også er navnet på det nye bandet han nå fronter.

Med Bent Sæther (Motorpsycho) på bass, Jörgen Wall (Fatboy) på trommer og andre medvirkende som Per Ivar Stubberud (The Goo Men), Kristian Syvertsen (Big Bang, Howl) og to-tre andre til, begynner man jo å få ganske så høye forventninger til hva denne musikalske sammensetningen kan resultere i. Ikke minst når filosofien er å gi faen i å høre på Ishaks demoer, men i stedet samles, spille og trykke på record.

Den fengende låten You Lived In A World Of Your Own er et prakteksemplar på hvor vakkert det hele kan bli om musikken for lov til å leke fritt. Det hele er rytmisk, melodisk og luftig og en får lyst til å lukke øynene, ramle bakover og lande i en haug med fargerike og myke høstblader. Kenneth Ishaks vokalprestasjon er like god som alltid, men låten løftes enda et hakk opp av andrestemmen til Thea Glenton Raknes, best kjent fra Norma Sass.

I låten Wooden Heart Of Scandinavia spøker trommene i det fjerne, før skitne og lekne basstoner forviller seg inn i låten på et uforutsigbart tidspunkt og sørger for at låten utvikler seg til å bli mer enn bare en pop-ballade. Dette er for gjennomgående i plata, at flere sjangre på elegant vis drysses over låtene som en finnishing touch.

Assosiasjonene går gjerne fra indiepop-bandet Cold Mailman til elektronika/indie-duoen Postal Service, men albumet er definitivt eget. Kenneth Ishak & The Freedom Machines byr på romslig og variert pop med et hint av psykedelisk postpunk. Og det at det også er gitt rom til cello, fiolin og synth er gledelig.

Låtene er for øvrig ikke umiddelbart fengende på samme måte som førstnevnte låt, men så er også Kenneth Ishak & The Freedom Machines et slik album som blir bedre og bedre jo flere ganger en lytter til det. Det tar tid før en oppdager det progressive og detaljpregede musikklandskapet, ikke minst setter pris på dynamikken, hooksa og for ikke å nevne den behagelige hviskende atmosfæren.

En popåpenbaring som gir en bakoversveis og tar pusten i fra en, kan dette likevel ikke sies å være. Og det er kanskje også for mye å be om, men når musikken skal gis så fritt spillerom som disse ”frihetsmaskinene” til å begynne tok sikte på, skulle en gjerne ønske seg mer utflipping og at de ville våge å bevege seg mer ut på tynn is.



Kenneth Ishaks offisielle nettside