Deadmau5 går ut i hundre med Some Chords. Herlige saker, med dunkende bass og et hint av dubstep. Intens låt, som skapt for svette klubber. Deretter følger Sofi Needs A Ladder med Sofi, også den intens og hardtslående. Begge disse to låtene er helt oppe på nivå med mesterverkene Ghost'n'Stuff, Brazil (2nd Edit) og Strobe. Det er også femtesporet Animal Rights, hvor musa har fått med seg selveste Wolfgang Gartner på en låt hvor beatsene minner mye om en av elektronikaens største guder - franske Daft Punk. Imponerende.
Mellom disse finner vi A City In Florida og Bad Selection. Begge har intensiteten, men i motsetning til sistnevnte, mangler førstnevnte en fengende beat.
Neste låt ut er I Said (Ft. Chris Lake), remikset av Michael Woods. Kanskje platas roligste låt, men med en fengende beat og voldsomt driv. Så følger platas lengste, Cthulhu Sleeps, en bråkete låt som tross rolige mellompartier blir litt for intens selv for meg. Dermed passer neste låt Raise Your Weapon perfekt. Her har Deadmau5 fått med seg Greta Svabo Bech på vokal. Låta starter med en behagelig stemme akkompagnert av piano og rolige beats i bakgrunnen, noe som kan minne om I Remember fra førsteskiva Random Album Title. Tung dubstep er imidlertid med på å ødelegge idyllen, og selv om dette gjør låta mer fengende, kunne Zimmermann med fordel droppet denne effekten her.
Skiva avsluttes med One Trick Pony, hvor Sofi igjen gjør en god vokaljobb uten at låta utmerker seg spesielt, samt Everything Before. Sistesporet består av mange ulike elektroniske elementer, som gjør den rolige låta til et fengende eksperiment.
Alt i alt er 4x4=12 både Deadmau5' mest intense og jevneste utgivelse hittil.
Smil. Dans. Nyt.
Hør albumet på Spotify
