Iron & Wine – Kiss Each Other Clean
Mer tilgjengelig, mer glattpolert, men bra
Samuel Beam, er mannen som skjuler seg bak bandnavnet Iron & Wine. En amerikansk trubadur som har øst ut herlig og rusten folk-rock av den gode sorten i snart 10 år. Albumene Our Endless Numbered Days fra 2004 og The Shepherd's Dog fra 2007 har i hvert fall frelst mange musikkglade mennesker de siste årene.
Den smårufsete sounden som Iron & Wine sto for før har blitt byttet ut med glattere kanter og en mer pop-preget finish. Klang og harmoni har tatt over, og det låter en smule søtere. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting, selv om en hardbarket fan av de tidligere utgivelsene vil trenge en god del gjennomlytting. På Kiss Each Other Clean dukker det nemlig opp mye nytt. Som for eksempel sexy saksofoner på ”Big Burned Hand”. På ”Rabbit Will Run ” spiller han på leirgjøker, og avslutingen ”Your Fake Name Is Good Enough For Me” ebber ut i Bee Gees inspirerte bluesorgier. Lyse backup vokaler er vel også nytt for Iron & Wine sin del, men for første gang kan man trampe tærne med i takt og se for seg musikken på radio.
Mannen med den store skjeggkreasjonen lager fortsatt fin musikk, for all del. Som låtskriver er Mr. Beam fortsatt enestående, og de gode tekstene og metaforene strømmer ut mellom de rolige melodiene. Han er jo en klassisk singer-songwriter med dype forankringer i amerikansk folkrock, så den fine fortellermåten han bygger opp låtene på, kan få andre artister måle seg mot.
Albumet er godt det. Selv om det krever litt omstilling fra fans av eldre materiell, så har igjen Iron & Wine levert et bra produkt. Mangler en skikkelig godlåt eller to, men sangene vokser på en, og selv om musikken har blitt mer fargerik, så er det kvalitet fra start til slutt. Sett på ”Tree By The River”, og den smådepresive vinterkulda vil fordufte i sommersøte hymner.
Hør hele albumet på Spotify
Iron & Wine på Myspace
Den smårufsete sounden som Iron & Wine sto for før har blitt byttet ut med glattere kanter og en mer pop-preget finish. Klang og harmoni har tatt over, og det låter en smule søtere. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting, selv om en hardbarket fan av de tidligere utgivelsene vil trenge en god del gjennomlytting. På Kiss Each Other Clean dukker det nemlig opp mye nytt. Som for eksempel sexy saksofoner på ”Big Burned Hand”. På ”Rabbit Will Run ” spiller han på leirgjøker, og avslutingen ”Your Fake Name Is Good Enough For Me” ebber ut i Bee Gees inspirerte bluesorgier. Lyse backup vokaler er vel også nytt for Iron & Wine sin del, men for første gang kan man trampe tærne med i takt og se for seg musikken på radio.
Mannen med den store skjeggkreasjonen lager fortsatt fin musikk, for all del. Som låtskriver er Mr. Beam fortsatt enestående, og de gode tekstene og metaforene strømmer ut mellom de rolige melodiene. Han er jo en klassisk singer-songwriter med dype forankringer i amerikansk folkrock, så den fine fortellermåten han bygger opp låtene på, kan få andre artister måle seg mot.
Albumet er godt det. Selv om det krever litt omstilling fra fans av eldre materiell, så har igjen Iron & Wine levert et bra produkt. Mangler en skikkelig godlåt eller to, men sangene vokser på en, og selv om musikken har blitt mer fargerik, så er det kvalitet fra start til slutt. Sett på ”Tree By The River”, og den smådepresive vinterkulda vil fordufte i sommersøte hymner.
Hør hele albumet på Spotify
Iron & Wine på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>