Den smårufsete sounden som Iron & Wine sto for før har blitt byttet ut med glattere kanter og en mer pop-preget finish. Klang og harmoni har tatt over, og det låter en smule søtere. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting, selv om en hardbarket fan av de tidligere utgivelsene vil trenge en god del gjennomlytting. På Kiss Each Other Clean dukker det nemlig opp mye nytt. Som for eksempel sexy saksofoner på ”Big Burned Hand”. På ”Rabbit Will Run ” spiller han på leirgjøker, og avslutingen ”Your Fake Name Is Good Enough For Me” ebber ut i Bee Gees inspirerte bluesorgier. Lyse backup vokaler er vel også nytt for Iron & Wine sin del, men for første gang kan man trampe tærne med i takt og se for seg musikken på radio.
Mannen med den store skjeggkreasjonen lager fortsatt fin musikk, for all del. Som låtskriver er Mr. Beam fortsatt enestående, og de gode tekstene og metaforene strømmer ut mellom de rolige melodiene. Han er jo en klassisk singer-songwriter med dype forankringer i amerikansk folkrock, så den fine fortellermåten han bygger opp låtene på, kan få andre artister måle seg mot.
Albumet er godt det. Selv om det krever litt omstilling fra fans av eldre materiell, så har igjen Iron & Wine levert et bra produkt. Mangler en skikkelig godlåt eller to, men sangene vokser på en, og selv om musikken har blitt mer fargerik, så er det kvalitet fra start til slutt. Sett på ”Tree By The River”, og den smådepresive vinterkulda vil fordufte i sommersøte hymner.
Hør hele albumet på Spotify
Iron & Wine på Myspace
