Dette bandet er her Tu Fawning. Det Portland-baserte firkløveret består av Joe Haege (fra alternativ rock-bandet 31Knots), sanger og låtskriver Corrina Repp, The Swords Project-medlem Liza Rietz og Ape Shapes Toussaint Perrault. Altså en blanding av drevne musikere som til sammen utgjør en deilig sjokolade-chili-kombinasjon: Tu Fawning er spennende, men miksen av musikere føles likevel velbalansert og naturlig. Hearts On Hold er debutalbumet til den amerikanske kvartetten, men lydbildet er gjennomtenkt og tydelig.
Og selv om albumet ikke er ute av fokus går det heller ikke av veien for å ta den helt ut: De fleste av låtene har en deilig dramatisk stemning - det tøffe åpningssporet Multiply A House er en tung, kvernende låt med insisterende perkusjon, gjennomtrengende messingblås og spøkelseskoringer. På The Felt Sense er Repps vokal mer skjelvende og sårbar, i beste Beth Gibbons-/ Portishead-stil. Og den er ytterst delikat balansert med frenetiske trommer og klagende, rytmiske ”oh, oh, oh”-innslag.
Det som gjør Hearts On Hold til et såpass bra album er det imponerende oppmålte blandingsforholdet mellom dramatikk og begrensning, holdt i hevd av gode, varierte musikere og sterke vokalprestasjoner. Kvartetten vet nemlig å ikke pøse på med så mange elementer at låtene blir grøtete og drukner i seg selv. Og låtene overrasker på en rekke ulike måter. Korps-trommer og trompeter blandes med skitten White Stripes-gitar og Repps triste vokal på Sad Story. De negro spirituals-aktige koringene på Diamond In The Forest kombineres stemningsfullt og illevarslende med hjemsøkt piano, dødsmarsj-perkusjon og innslag av mer skranglete instrumentbruk. Kuldegysende fint gjort!
Hand Grenade og I Know You Now er også vakre, interessante låter gjennomsyret av en guffen grøssende stemning. Tankene går til spøkelsesbefengte Disney-filmer i sort-hvitt fra tegnefilmens barndom og forlatte Tom Waits-låver med dører som slår i vinden. Sistesporet, Lonely Nights, er definitivt også verdt en lytt. Låtas kalde, nesten utenomjordiske stemning og faretruende trompetstøt følges av det spøkelseskoret som går igjen flere steder på albumet.
Just Too Much er derimot en mer klassisk indierock-låt med raske rytmer, lystig gitar og eteriske koringer, som kan plasseres et sted mellom nydelige Yeasayer og småkjedelige Surfer Blood på kvalitetsskalaen.
Hearts On Hold kan anbefales om man ønsker å bli omsluttet av bekmørk og ugjennomtrengelig barskog. Eller om man vil kjenne kalde fingre og lette fottrinn fra fordums gjengangere sive ut fra høyttalerne. Eller hvis man bare er ute etter litt ny musikk, fra et band med et rart navn, som innfrir de fleste forventinger.
Tu Fawning på Myspace
