Fjorårets EP, Play Four Songs, ble kritikerrost og førte til at bandet ble et samtaleemne blant musikkskribenter, plateselskapsfolk og konsertarrangører. At det ble innspilt på en åttespors opptaker hadde ingen betydning. Låtene var gode nok uansett hvor grumsete lydbildet måtte fremstå for pirkete musikklyttere. Stram rytmeseksjon, fete gitarriff og fengende vokaler er alt man trenger for å slippe rock og roll inn i kretsløpet. Cheap Freaks får blodet til å pumpe.
Pumpe gjør det også på bandets andre EP, Teenage Brains. Denne gangen har Brady og Dodd bestilt studiotid og spilt inn to av låtene med produsent og greier. Samtidig har de også bevart den hjemmelagde måten å spille inn musikk på. To låter er også her snekret i hop på åttesporsopptakeren. Og det smeller fra første sekund - med fuss både i gitarer og vokaler, og med hardtslående trommespill og stødige bassganger - i I Can´t Fool Me. Det fortsetter gjennom Cryin´Shame og Sleep With You, og avsluttes vel ti minutter senere med I´m Coming Home. Er det ikke mer, blir du sittende å si til deg selv.
EP-ene er bare smakebiter på hva som er i vente når Cheap Freaks i mai gir ut sitt første album. Det kommer helt sikkert til å sende bandet høyere opp på popularitetsskalaen, kanskje til og med ut av garasjen. Et større samtaleemne blir de garantert.
Så langt har de rukket å gjøre supportjobber for blant annet Buzzcocks, Black Angels og avdøde Jay Reatard. Nå har også minstemann Gallagher invitert dem med som oppvarmere når hans nye band, Beady Eye, skal spille i Dublin og Belfast i midten av april. Så gode som Cheap Freaks er, spørs det om Liam Gallagher tør å entre scenen etterpå. Men: Når alt kommer til alt, så er det jo bare rock og roll det er snakk om. Ikke mer komplisert enn det.
Sjekk ut Cheap Freaks på MySpace
