Det hele åpner med en suggerende trommeloop før Thom Yorkes stemme legger seg vakkert i lydbildet på Bloom før en enda mer tempofylt Morning Mr Magpie tar over. Den kjappe rytmen står i kontrast til Thom Yorkes avslappede synging men det funker som bare det.
Little By Little er mer enkel, tilgjengelig og minner til tider nesten om noe som kunne fått plass på The Bends eller OK Computer med fine gitardetaljer og en Thom Yorke i storform på det vokale plan.
På Feral er det tilbake til det eksperimentelle med dub og forvrengt vokal. Kanskje ikke like interessant som da de eksperimenterte på Kid A og Amnesiac for rundt ti år siden. Da må det sies at Lotus Flower er mer fengende og jeg får ikke den dansende Thom Yorke vekk fra netthinnen etter å ha sett den smått geniale videoen som følger med. Utgivelsens høydepunkt ved siden av Morning Mr Magpie.
Codex er lavmælt med vakker bakgrunnskoring og fine detaljer i lydbildet. Separator avslutter platen med en kul bakgrunnsrytme som låter rimelig friskt.
The King of Limbs er en kortere utgivelse enn man er vant til med sine 8 låter, men samtidig så føles det også veldig fokusert og intenst mens det står på. Flere av låtene sitter bare bedre og bedre for hver gjennomlytting og det er alltid en styrke. Det er nok ikke Radioheads beste eller mest originale utgivelse, men det er solid så det holder.
