Nettopp Choices er etter min mening skivas beste låt. Fengende melodi og sterk vokal - Bernhoft på sitt beste. Moroa - og John Legend-vibbene, fortsetter med Good Intentions. På Cmon Talk leker multiinstrumentalisten seg, med et imponerende resultat.
På A Bad Place To Reside viser han seg fra en litt rocka side, og viser at han tross alt har Span-blod i seg ennå. Låter som Control, Prophet og Shout understreker hvilken multikunstner han er ved å beherske utallige aspekter ved musikken - ikke bare ulike sjangre, men instrumenter, melodier, beats og vokal.
Jarle Bernhoft viser med Solidarity Breaks at han ikke er et gjenferd fra Span. Det er på tide å glemme fortiden, og se Bernhoft i øynene som den dyktige soloartisten han er.
Bernhoft spiller for et utsolgt Rockefeller 25. februar.
