Bernhoft - Solidarity Breaks
For alvor ute av Span-skyggen
Det har gått tre år siden Jarle Bernhoft, for mange best kjent fra rockegruppa Span, ga ut solodebuten Ceramic City Chronicles. Bernhoft har åpenbart modnet siden sist: Repertoaret er utvidet, og han har fått flere strenger å spille på. Mens debutskiva nærmest var en ren soulplate, er Solidarity Breaks en sjangerblanding av dimensjoner. Mens åpningslåta Sing Hello & Some More gir country-vibber, er det sterke andresporet Choices fengende soul i kjent stil, og tredjelåta Stay With Me, en ballade i beste John Legend-stil. Og Bernhoft mestrer alle tre.
Nettopp Choices er etter min mening skivas beste låt. Fengende melodi og sterk vokal - Bernhoft på sitt beste. Moroa - og John Legend-vibbene, fortsetter med Good Intentions. På Cmon Talk leker multiinstrumentalisten seg, med et imponerende resultat.
På A Bad Place To Reside viser han seg fra en litt rocka side, og viser at han tross alt har Span-blod i seg ennå. Låter som Control, Prophet og Shout understreker hvilken multikunstner han er ved å beherske utallige aspekter ved musikken - ikke bare ulike sjangre, men instrumenter, melodier, beats og vokal.
Jarle Bernhoft viser med Solidarity Breaks at han ikke er et gjenferd fra Span. Det er på tide å glemme fortiden, og se Bernhoft i øynene som den dyktige soloartisten han er.
Bernhoft spiller for et utsolgt Rockefeller 25. februar.
Nettopp Choices er etter min mening skivas beste låt. Fengende melodi og sterk vokal - Bernhoft på sitt beste. Moroa - og John Legend-vibbene, fortsetter med Good Intentions. På Cmon Talk leker multiinstrumentalisten seg, med et imponerende resultat.
På A Bad Place To Reside viser han seg fra en litt rocka side, og viser at han tross alt har Span-blod i seg ennå. Låter som Control, Prophet og Shout understreker hvilken multikunstner han er ved å beherske utallige aspekter ved musikken - ikke bare ulike sjangre, men instrumenter, melodier, beats og vokal.
Jarle Bernhoft viser med Solidarity Breaks at han ikke er et gjenferd fra Span. Det er på tide å glemme fortiden, og se Bernhoft i øynene som den dyktige soloartisten han er.
Bernhoft spiller for et utsolgt Rockefeller 25. februar.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>