Der debutalbumet var preget av en slags sjenert, veslevoksen og bortkommen Lykke Li, er 2011-utgaven mer selvstendig, erfaren og tøffere i trynet. Og det kan man like! Wounded Rhymes blir utgitt kort tid før Britney Spears’ store “comebackalbum” Femme Fatale slippes, et album som visstnok skal vise Britneys baller så vel som veltrente bakende og blonde glamourlokker. Men der smakebitene fra skandalepopstjernens “kick ass”-skive hittil har hørtes både hule, banale og passe smakløse ut, har Lykke Li utnyttet sine personlige problemer på mer vellykket vis.
Resultatet er et album mettet med både provoserende fengende poplåter, mer såre ballader og lyriske dypvannsperler. Lykke Li har igjen samarbeidet med produsent og medskribent Björn Yttlig fra Peter, Bjorn & John, og sammen har de skapt et rikt lydbilde med smakfulle referanser.
Det tydeligste eksemplet på at den unge artisten har blitt en kvinne med bein i nesa er seksuelt aggressive Get Some, en låt med ubegrenset hitpotensiale. Perkusjonen er voldsom og manende, perfekt balansert med Lykke Lis flerfoldige, afrikanskpregede vokal og heksedokotorkoringer. Små strøk av gnistrende el-gitar skaper mer dynamikk, mens slagkraftige tekstlinjer som “I’m your prostitute, you gon‘ get some”, “Don’t make demands, I don’t take none” og “Just like a man I’m the fortress” forsterker Lykke Lis feminint breibeinte “gi faen“-holdning. For en låt!
Førstesporet Youth Knows No Pain er en annen låt med klart hitpotensiale, der skitten perkusjon kombineres med velplassert, skjeivt psych-orgel og Lykke Lis forlangende, bydende vokal: “C’mon honey, blow yourself to pieces”. Denne deilige aggresjonen avløses av romantiske I Follow Rivers, en vakrere, mindre organisk kjærlighetssang. Her kombineres robot-klapping med The Knife-inspirerte calypsolyder og elektroniske rytmer til en lett indie-eterisk, tydelig svensk juvel.
Noe av det flotteste med Wounded Rhymes er at Lykke Li ikke bare er sint og sterk - hun viser også frem sin sårbarhet, usikkerhet og modnede innsikt. I Follow Rivers er et av disse fine eksemplene, men nydelige Love Out Of Lust er enda bedre. Her får
mild vokal leke seg over rørende utleverende tekstlinjer i selskap med skjelvende el-gitar, vakkert refreng og overjordiske koringer: “Rather die in your arms, than die lonesome/ For life is like a flame and the ashes for wasting, so honey don’t be afraid to dance while we’re waiting”.
Og Silent My Song er på sin side en tung industrimaskin av en låt, med alarmerende tåkelurlyder, massive koringer og intime, illevarslende tekstlinjer sunget med sår stemme: “I can’t tell if I am living or just holding on/ Call it love or call it murder, kill me quietly/You silent my song”. Grusomt og vakkert, på grensen til det ubehagelige med Lis brekende klagesang og metalliske perkusjon.
Wounded Rhymes balanserer altså effektfullt mellom det fengende og det tragiske, dette er et album man både kan danse, gråte og gruble til. Albumet balanserer like vellykket på grensen mellom inspirasjon og herming - her lånes det fra andre artister og andre musikkepoker - uten at det fremstår som irriterende uoriginalt. For Li og Yttling har beholdt en tapastilnærming til musikkhistorien der de smaker litt her og der uten å fylle tallerkenen med kun én musikalsk godbit per låt.
Og resultatet er både tiltalende og interessant. På Sadness Is A Blessing brukes en blanding av Just Like Honey- og Be My Baby-trommene, mens Lykke Lis vokal er inspirert av sekstitalles “girl groups”. Og orgellyden på Rich Kid Blues kan nok være hentet fra 1966-låta 96 Tears, mens vokalen minner om 2000-tallets Amy Winehouse. Stillferdige, noe langtrukne I Know Places slekter på Hope Sandovals eteriske vokallyd, mens det dunkle instrumentalpartiet på slutten kunne blitt til i Sivert Høyems dystreste øyeblikk. Og Unrequited Love kunne godt vært inspirert av landssøstrene i counrty-folkduoen First Aid Kid, ved siden av de vintage “shoo-wop-shoo-wop”-koringene.
Uansett, Lykke Li har laget et knakende bra andrealbum som er verdt sin vekt i sjokoladeis, papirlommetørkler og andre kjærlighetssorgrekvisitter. Eventuelt vekten av 149 kroner og femti øre - for dette albumet bør kjøpes!
Lykke Li spiller for et utsolgt (søren!) Rockefeller den 30. april.
Her kan du hør hele albumet:
