The Apricot består av fire musikere fra blant annet The Turns og Peter Berry & The Shake Set. Etter som bandmedlemmene har andre prosjekter å styre med, var The Apricot opprinnelig ment som en fritidssyssel. Spillegleden tok imidlertid overhånd og førte til albumutgivelse. For deg som liker den psykedeliske delen av 60-tallets poprock, er debuten A Forestful of Threes verd å sjekke ut. Kvartetten kan sine saker bra.

Ser man bort i fra tre korte tittelspor, fordelt som snutter utover albumet, inneholder The Apricots første utgivelse ti låter som innehar stor grad av variasjon og lekenhet. Oppmerksomheten trigges raskt idet låt nummer to, Soup d´Jour, begynner. En smule beatlesk er det helt klart, både i denne og flere andre låter. Det er likevel verken irriterende eller påfallende. The Apricot behersker 60-tallsinspirasjonen, samtidig som de tilfører sine eldre inspirasjonskilder egne elementer. På den måten unngår de å bli sittende fast i retrofella.

Når det er sagt, er likevel bandets beste stunder der de fjerner seg fra den populære poprocken fra nesten 50 år tilbake. The Apricots selvstendighet vises i særdeleshet i løpet av siste halvdel av albumet. Spesielt bluesperlen For the Sake of Progression, psyk-rockeren Comes a Time og den små progressive In Slower Motion skiller seg ut. Dette er tøffe låter det er gøy å høre på.

Mer av denne siden og The Apricot blir så absolutt mer enn en fritidsaktivitet.




Mer om The Apricot her.