"Lang Vei Til Himmelen" starter ballet. En rimelig typisk Oslo Ess låt med nynnbart refreng drivende rytme. Vokalist Åsmund Lande leverer gode vokalprestasjoner, som en slags snill Mike Ness, evt en slem Magnus Gønneberg. Han er ikke redd for å ta i, heldigvis, og både stemmen og tekstene passer musikken utmerket.
Fengende rockelåter kommer på løpende bånd. Oslo Ess finner ikke opp noe nytt, men det oser av spilleglede og engasjement. Det er liten tvil om at gutta virkelig digger detta her. Referansene til Jokke og Dum Dum sitter løst, men de beveger seg også over i California-punk-landskapet. Særlig orgelbruken og de ska-inspirerte låtene ligger tett opp mot Rancid. Men faen, Rancid er fett det. Og det samme går for Oslo Ess.
Etter å ha hørt en del på låtene som lå på bandets Myspace må jeg si jeg blei litt skuffa når jeg hørte hvor pene og pyntelige de nye versjonene var blitt. For det er til tider veldig snilt. Både melodimessig og produksjonen kunne gått ha vært et par hakk tøffere. Det er jo tross alt et tøft rockeband vi snakker om her.
Alt i alt er dette en solid norsk rockeskive. Og det kommer den til å være en god stund framover. Den funker både til fest og til hest og selv om orginaliteten uteblir er det gjennomgående topp stemning. "Dette Kan Ikke Gå Godt" og "Klin Gæern" er to ulike låter som på hver sin måte viser potensialet i orkesteret. Og ikke minst at Oslo Ess har kommet for å bli. Blir gøy å se hvor dette går videre.
Oslo Ess
Skiva på Spotify
