Stikkord er energi og driv. Fine overganger, kreativitet og ikke minst en god teft for melodier som fester seg i topplokket umiddelbart. Den lyse vokalen til vokalist Rune Røstby ligger fint over de hardtslående trommene og de aggressive gitarriffene. Man er allerede solgt etter andre spor ut, ”Skull-Shaped Diamonds”, og med et hint av At The Drive-In, Deftones, og norske Rumble In Rhodos baner The Hex seg vei med et friskt og unikt lydbilde. Låta ”City Of Death” følger bra opp, og overrasker undertegnede enda mer. Et fint driv preger musikken generelt, og man blir revet med gjennom alle de fine overgangene og de kule riffene. Refrenget er i tillegg helt kanon, og bandet viser et stort potensial for å skrive noen riktige slagere.
På ”She Cuts Like Knives(I Need Morphine…)" og ”Modify Magnet” fortsetter det gode inntrykket, og spesielt sistnevnte minner farlig mye om Deftones fra gode gamle dager. Unge herr Røstby ligner også vokalt sett noe om Chino der han stønner og skriker. Ikke minst på måten han briljant tar seg igjennom refrenget, løfter låta og etterlater frysninger.
The Hex imponerer mildt sagt på hvordan de har klart å snekkre sammen debutskiva Tyrannosaurus Hex. Ikke bare er den mesterlig produsert. Bandet blander stiler, trekker inn industrielle mellompartier, opprettholder et bra tempo og dabber det helt ned. Poenget er at det er interessant og originalt hele skiva igjennom. Mange post-hardcore band henger seg altfor mye opp i en og samme sound, mens med The Hex vet du aldri hva du får.
Merk deg navnet, og anskaff deg dette verket pronto. Enda en stjerne på himmelen blant sterke norske utgivelser hittil i 2011. The Hex er langt i fra en dinosaur, men et høyst levende kreativt monster som tar deg med på en positiv mindfuck. Melodiøst, hardtslående og grusomt imponerende. Enda en grunn til å glede seg til festivalsommer!
Hør skiva på Spotify
Mer om The Hex på riotfactory.no
