Wasting Light er produsert av Butch Vig som også produserte Nirvanas legendariske Nevermind og platen er spilt inn i Dave Grohls garasje. Det er et røffere lydbilde enn hva vi har vært vant til på de siste utgivelsene fra Foo Fighters. Pat Smear er tilbake som gitarist og Bob Mould fra Hüsker Dü gjester på Dear Rosemary, en av platens bedre låter.
White Limo sparker bra med rumpe og er noe av det tøffeste jeg hart hørt fra Foo Fighters de siste ti årene. Det låter skittent og føles som en låt som lett kunne glidd inn på gruppens debutplate fra 1995. Wasting Lights definitive højdare.
Det er tendenser til tøffe riff både på The Rope og Arlandria og Grohls stemme høres bra ut når han skriker til litt.
Hyggelig å høre Krist Novoselic fra Nirvana på bass og trekkspill på den mer tilbakelente I Should Have Known, men Foo Fighters går dessverre for ofte i samme felle og det hele blir fort kjedelig og forutsigbart.
Det er som oftest et par kule låter på en Foo Fighters-skive, men alltid et overtall av fillers og Dave Grohls stemme blir dessverre veldig monoton etterhvert. Låter som A Matter Of Time og These Days går inn det ene øret og ut det andre. Grohl & co skal i alle fall ha for å prøve å sparke litt rumpe igjen etter et par veldig radiovennlige utgivelser.
Hør hele albumet her:
Foo Fighters Official
