Ordet sexy blir ofte brukt for å omtale musikken til The Kills. Om det har noe med at det er Allison Mosshart, altså en kvinne, som er frontfiguren vites ikke, men det samme ordet blir også brukt for å omtale Yeah Yeah Yeahs musikk, med Karen O i front. Det har vel sikkert blitt brukt om Dead Weather også, og ble garantert brukt om Blondie. Men kvinne eller ei, The Kills låter veldig sexy. Blood Pressures byr på seige og groovy bluespartier krydret med dansegulvpunk som tvinger deg til i det minste å svaie lett med i svingene. En duo bestående av gitar og trommemaskin holder tydeligvis i massevis for å lage bra rock i dag, og snart trenger vi vel ikke gitaren heller.

Blood Pressures åpner med den glimrende låta Future Starts Slow, som minner veldig om allerede nevnte Yeah Yeah Yeahs It’s Blitz fra 2009. Det er trommene som sørger for drivet i låta, mens gitaren bare er ekstra topping. Det at både Mosshart og Jamie Hince synger sammen på den gir lydbildet ekstra dybde. Satellite gir meg følelsen av at oppholdet i Dead Weather har vært med å sette litt preg på hvordan The Kills post-Jack White-flørten skal høres ut, før The Heart Is a Beating Drum er den låta som best får frem hvor sexy dette bandet kan være med sin lettere arrogante og messende holdning.

Svakest er The Kills når de lar Hince synge alene. Jeg sier ikke at det skyldes han alene, men hans låt Wild Charms er betraktelig svakere enn de øvrige 10. Om ikke annet får dette hvileskjæret ihvertfall den neste låta til å framstå som kanskje platas høydepunkt. DNA sniker seg fram og den svinger, men i et hypnotiserende lavt tempo.

For lavt blir tempoet i The Last Goodbye. Ålreit låt, forsåvidt, men den blir for uinteressant for meg. Det blir pent og pyntelig, og for lite damp og hotness. Den er heldigvis ikke borte for godt, og sump-rocklåta Pots and Pans avslutter Blood Pressures med hodet høyt hevet.

The Kills har levert en plate som på sitt beste sitter som et skudd. Noen svake låter trekker ned helhetsinntrykket, men overvekten er tross alt på de gode. Alison Mosshart er en naturbegavet frontfigur og driver bandet framover. De skriver låtene sammen, men det er hun som gir dette det lille ekstra. For meg, ihvertfall.




The Kills på nett