Det er Frank Ocean, hvis egentlige navn er Christopher Breaux, som har stått for den mykere siden ved den potente, brautende musikken til det nå Hove-klare Odd Future. Nostalgia, Ultra har vokalisten Ocean gjort tilgjengelig for allmennheten på egen Tumblr-konto etter å ha følt seg dårlig behandlet på plateselskapet Def Jam Recordings. Og med det står han mest sannsynlig også for en av årets feteste gavepakker.
Oceans sterke, men følsomme R&B er nemlig så umiddelbart tilgjengelig at det er vanskelig å ikke bli overveldet av det hele. Sangene er mektige, hook-ladde og sitter med ett, uten at dette har noe å si for låtmaterialets faktiske substans. Tvert imot byr Nostalgia, Ultra på flere subtile elementer etter hvert som gjennomlyttingene blir mange, samtidig som platen nærmest også er en leksjon i hvordan å lage musikk som fenger på snarest mulig måte, mye takket være den fortryllende stemmen Ocean besitter.
Emosjonelt er Nostalgia, Ultra en berikende affære, og kjærlighet er utvilsomt et stikkord for Ocean, både når det gjelder langspillerens lyriske temaer og skivens særdeles sensuelle natur. Og på tross av at solo-uttrykket rommer flere følelser, har man fremdeles å gjøre med en melodisk avslappet og latterlig sexy utgivelse. Albumet står i kontrast til mer klubbhit-orienterte artister, men Oceans stemme, akkompagnert av jevnt over gode beats, sørger likevel for at dette forblir et mildt sagt pulserende verk.
Støtt og stadig lånes det fra andre artister, og når Ocean rir på andre sangers partier og underbygning, gjør han dette på ypperlig vis. For eksempel tar førstesporet Strawberry Swing Coldplays bærebjelke i den opprinnelige låta til svimlende nye høyder. Ellers gjør karen den herlige Lovecrimes hakket mer hjemsøkende ved å la Nicole Kidmans seksuelt frustrerte rant fra Eyes Wide Shut koke i bakgrunnen, mens American Wedding er så vakker at den bør gi Eagles-låta Hotel California en ny vår.
Til tross for å være et av Odd Futures eldste medlemmer, er ikke Frank Ocean mer enn 23 år gammel. Nå som både massene og andre store artister har fått nyss om det iboende talentet til den unge mannen, later artistisk fremtid til å være sikret. I hvert fall dersom han makter å opprettholde den enorme kvaliteten han viser på Nostalgia, Ultra. Albumet pakker så godt som alt det er mulig å ønske seg av den mykeste sorten musikk, og er så ektefølt, bevegende og bra at det knapt finnes en sjel som fortjener å unnvære det.
Frank Ocean på Tumblr
