Om man skal forsøke seg på en analyse av Okkervil Rivers musikalske utvikling i løpet av disse årene, må det bli at de har gått noe vekk fra sitt opprinnelige, folkinspirerte sound. Bandet har på sine siste album lekt en del med pompøse og mektige poparrangementer, og på I Am Very Far fortsetter de denne trenden. Slik har det seg at Okkervil Rivers lydbilde anno 2011 ligger nærmere Arcade Fire enn tidligere naturlige referansepunkter som The Mountain Goats og Neutral Milk Hotel.
I Am Very Far har sine flotteste øyeblikk når det pøses på med lyd. Den storslåtte White Shadow Waltz , førstesingelen Wake and Be Fine og ikke minst den herlig svulstige Rider er alle glimrende poplåter. Spesielt førstnevnte får virkelig nakkehårene til å reise seg, og står som albumets kanskje aller sterkeste enkeltlåt.
Dessverre er ikke albumet som helhet like bra. Show Yourself forblir litt småkjedelig, og Your Past Life as a Blast når aldri noe ordentlig klimaks. Også Piratess sliter jeg litt med å få virkelig tak på. Balladene Hanging From a Hit og The Rise er fine, for all del, men virkelig storslått er det ikke. Noe som er litt frustrerende, og smått paradoksalt, all den tid det er balladene Okkervil River tradisjonelt sett har vært kanskje aller best på. Den nydelige singelen Mermaid , som kom ut i februar i år, er et eksempel på dette, men den er dessverre ikke med på albumet.
I et intervju med musikknettstedet Pitchfork i februar fortalte Will Sheff at han under skriveprosessen til dette albumet bodde hos sine besteforeldre "in the middle of nowhere". Her satt han og skrev hele dagen, hørte bestefarens gamle krigshistorier ved middagsbordet, og gikk deretter tilbake til tekstarbeidet med ytterligere kreativ påfyll. Tekstmessig er da også I Am Very Far svært fascinerende å lytte til. Sheff har alltid vært en særpreget låtskriver, og her slenger han rundt seg med finurlige og smått geniale tekstlinjer. Krig, død, pirater, forliste skip, forholdet mellom drøm og virkelighet og menneskenes behov for gamle mytologiske fortellinger blir elementer i Sheffs surrealistiske litterære univers. At fansen kan kjøpe det lekkert innbundne heftet I Am Very Far: The Lyrics på bandets offisielle hjemmeside, illustrerer hvor mye vekt Okkervil River legger på det tekstmessige aspektet av musikken sin.
På sitt beste er I Am Very Far storslått, tidløs popmusikk. Dessverre holder ikke alt et like høyt nivå, og flere av låtene fremstår noe intetsigende og uforløste. Dette trekker ned helhetsinntrykket en god del. Kanskje er det lov å håpe at Okkervil River en dag vil lage sitt store mesterverk. Foreløpig får vi nøye oss med nok en solid, men litt vel ujevn utgivelse fra bandet.
Se Okkervil River fremføre Wake and Be Fine her.
Se frontmann Will Sheff fortelle om hvordan albumet ble til her.
