The Felice Brothers ble utropt til USAs nye stjerneskudd med 2009-utgivelsen, Yonder Is The Clock. Albumet viste tydelig bandets potensial, men noe verdensherredømme har det ikke blitt selv om fanskaren er utvidet. Fjorårets utgivelse Mix Tape fulgte imidlertid ikke opp forgjengeren slik man hadde håpet. For øvrig forlot Simon Felice bandet i 2009 og startet The Duke And The King. Det kan ha hatt betydning.

Hypen rundt Celebration, Florida har ikke vært like stor som tidligere. Det er kanskje lurt å dempe forventningene. Bandet fortsetter i country-americana-sjangeren, men har også lagt til en del nye elementer uten å gjemme bort den velkjente The Felice Brothers-stilen. Det er fortsatt en passe skranglete sammensetning av ulike instrumenter, sjarmerende vokalprestasjoner og gode melodier som fremføres. Mest innbydende er likevel bandet på låter hvor de tør å gå utover sjangerbetegnelsen, tør å utfordre seg selv i større grad. De beste eksemplene på det er åpningen Fire At The Pageant, Ponzi, Cus´s Catskill Gym og albumets beste, Honda Civic. Måten sistnevnte endrer tempo og karakter på er fantastisk!

The Felice Brothers er et bra band, men når ikke helt opp til stjernene, dessverre. Til det er albumene litt for ujevne. Med åtte utgivelser er det også usikkert om bandet vil gjøre det i fremtiden. Større presisjon må i så fall til på neste plate.




The Felice Brothers på MySpace.