Friendly Fires - Pala
Tropisk sommerplate fra Friendly Fires
Britiske Friendly Fires ga ut sin selvtitulerte debutskive i 2008 til stor jubel fra kritikere og publikum, og ble nominert til flerfoldige nykommerpriser iløpet av sine første år. Nå er indie-dance-bandet tilbake med den lenge etterlengtede oppfølgeren Pala som dessverre ikke når helt opp til forgjengeren.
Indie-elektronikarocken som var grunnlaget for førsteskiva er mye mindre åpenbar, og isteden har det kommet en funky soul-sound som sammen med de samme gamle sambatrommene ikke inviterer til like mye til fest og karneval som til disko i en svett tropicana-klubb.
Førstelåta Live Those Days Tonight er en god videreføring av det forrige albumet, og er et fyrverkeri av sambarytmer og karneval. Vokalist Ed Macfarlane savner tider han ikke har fått oppleve på huden: "Born too late to feel the golden age", men låta er likevel gjennomgående positiv; "Won’t feel the times you had, I can’t touch your precious past – but I’ll live, those days tonight".
Og det er vitterlig en følelse av å se tilbake på skiva i både tekster og sound. Låta Blue Cassette holder samme tempo, samme følelse, og historier om minner fra fortiden. Teksten er litt i simpleste laget, men låta er fengende den!
Etter dette tar funken i stor del over skiva og tvinger bort den friske sounden fra starten, med unntak av Hawaiian Air; en komisk historie om flytur med nettopp Hawaiian Air. "Ache in my leg from a broken seat", "Watching a film with a talking dog" og "Stuck in my seat from the turbulence" er bare noen av frasene gutta varter opp med, og viser at bandet har masser av humor.
Men både Hurting, tittellåta Pala og deres etterfølgere faller i for-mye-funk-fella og kunne like gjerne vært fremført av en småkvalm soul-artist ved et basseng i Syden på 70 – 80- tallet. Det hele blir veldig cheesy og ikke det man forventet seg av denne skiva.
Ikke før Pull Me Back To Earth føles det mer som Friendly Fires igjen, og den er et friskt puskt i andre halvdel av skiva.
Siste låt på albumet, Helpless, er enda en seig slow funk- låt, ikke den store avslutningen. For noen fans vil nok retningen bandet har utviklet seg i være helt ok, og at det er en videreutvikling er det ingen tvil om. Spørsmålet er bare om det er i riktig retning, og for en del fans kan dette albumet muligens skuffe litt.
Det mangler også de store låtene som umiddelbart stikker seg ut, og har ingen låter som tilsvarer Kiss Of Life og Skeleton Boy fra førsteskiva. Når det er sagt vil nok store deler av Pala egne seg veldig godt i liveformat med gode rytmeseksjoner og melodier. Det er stappfullt av sommer og sol, og hvis bandet velger riktige låter å spille live vil de nok bli en glede å høre på sommerens festivaler.
Friendly Fires spiller på Oslo Live 23. Juni.
Friendly Fires Offisiell Side
Friendly Fires på MySpace
Indie-elektronikarocken som var grunnlaget for førsteskiva er mye mindre åpenbar, og isteden har det kommet en funky soul-sound som sammen med de samme gamle sambatrommene ikke inviterer til like mye til fest og karneval som til disko i en svett tropicana-klubb.
Førstelåta Live Those Days Tonight er en god videreføring av det forrige albumet, og er et fyrverkeri av sambarytmer og karneval. Vokalist Ed Macfarlane savner tider han ikke har fått oppleve på huden: "Born too late to feel the golden age", men låta er likevel gjennomgående positiv; "Won’t feel the times you had, I can’t touch your precious past – but I’ll live, those days tonight".
Og det er vitterlig en følelse av å se tilbake på skiva i både tekster og sound. Låta Blue Cassette holder samme tempo, samme følelse, og historier om minner fra fortiden. Teksten er litt i simpleste laget, men låta er fengende den!
Etter dette tar funken i stor del over skiva og tvinger bort den friske sounden fra starten, med unntak av Hawaiian Air; en komisk historie om flytur med nettopp Hawaiian Air. "Ache in my leg from a broken seat", "Watching a film with a talking dog" og "Stuck in my seat from the turbulence" er bare noen av frasene gutta varter opp med, og viser at bandet har masser av humor.
Men både Hurting, tittellåta Pala og deres etterfølgere faller i for-mye-funk-fella og kunne like gjerne vært fremført av en småkvalm soul-artist ved et basseng i Syden på 70 – 80- tallet. Det hele blir veldig cheesy og ikke det man forventet seg av denne skiva.
Ikke før Pull Me Back To Earth føles det mer som Friendly Fires igjen, og den er et friskt puskt i andre halvdel av skiva.
Siste låt på albumet, Helpless, er enda en seig slow funk- låt, ikke den store avslutningen. For noen fans vil nok retningen bandet har utviklet seg i være helt ok, og at det er en videreutvikling er det ingen tvil om. Spørsmålet er bare om det er i riktig retning, og for en del fans kan dette albumet muligens skuffe litt.
Det mangler også de store låtene som umiddelbart stikker seg ut, og har ingen låter som tilsvarer Kiss Of Life og Skeleton Boy fra førsteskiva. Når det er sagt vil nok store deler av Pala egne seg veldig godt i liveformat med gode rytmeseksjoner og melodier. Det er stappfullt av sommer og sol, og hvis bandet velger riktige låter å spille live vil de nok bli en glede å høre på sommerens festivaler.
Friendly Fires spiller på Oslo Live 23. Juni.
Friendly Fires Offisiell Side
Friendly Fires på MySpace
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>