Men så skjer det noe med Holy Ghost! Det er ikke det at den blir dårlig, den mister bare noe av det sprudlende, entusiastiske preget, og blir mer innesluttet og balansert. Den feststemte musikken for dansegulvet blir litt borte til fordel for toner mer egnet for sofakroken på Blå enn gulvet foran DJ’en. Forsåvidt ikke noe galt i det, men når man først har fått smaken på rumperisting...
Så da sitter vi igjen med en plate som starter helt fantastisk bra, men som ikke klarer å holde momentumet oppe gjennom hele plata. It’s Not Over er vel den låta som nærmer seg mest de tre første sporene rent kvalitetsmessig. Den utviser litt av den samme popteften vi finner igjen i Montée, uten sammenligning forøvrig. Slow Motion har en Prince-lignende intro, men det blir dessverre bare med introen.
Som nevnt er ikke plata dårlig, men den taper seg betraktelig utover. Der de første låtene fester seg til kroppen og ikke forlater deg, blir brorparten av de resterende låtene greie, men forglemmelige låter. Man glemmer litt å høre på. Så får vi da heller spille de første på repeat.
Holy Ghost! på Myspace.
