Radical Dads - Mega Rama
Humørspredende støy
Mange gledet seg da Clap Your Hands Say Yeah for en måneds tid siden offentliggjorde at et nytt album endelig er på vei. Men for de som synes det er uutholdelig lenge å vente til september, er det verdt å få med seg denne månedens utgivelse fra bandmedlemmet Robbie. Robbie fra Clap Your Hands Say Yeah er også medlem av bandet Radical Dads, som nettopp utga sin debutplate Mega Rama.
Mega Rama bør falle i smak hos et liknende publikum med indierock-fans, men lydmessig er Robbies band nummer to et godt stykke fra Clap Your Hands Say Yeah, og nærmere band som No Age og Japandroids, med sine hardtslående gitarer og hyperaktive overskudd av energi.
For alle oss som liker oppløftende og glad rock av denne typen, som tar det beste av arven fra My Bloody Valentine og Sonic Youth, gir Radical Dads oss en aldri så liten lykkepille av 90-tallsalternativrock-inspirert herlighet. Et perfekt album for bekymringsløse og solfylte sommerdager! Lydmessig kan man ofte merke et høyt ambisjonsnivå og publikumsfriende popteft som til tider overgår disse to 80-/90-talls counter-culture undergrunnslegendene, og man kan merke en inspirasjon fra den samme periodens britpop også. På den måten vil nok Radical Dads i likhet med Clap Your Hands Say Yeah lett kunne finne veien til radio såvel som indie-dansegulv.
Mega Rama inneholder mange konvensjonelle 3-4 minutters rockeperler, som strålende New Age Dinosaur eller Walking Wires men de radikale fedrene imponerer aller mest på den lengre og mer progressive Hurricane. I en fantastisk oppbygning klatrer sangen i de første fire minuttene langsom mot noen som høres ut som slutten på sangen, før det hele plutselig eksploderer i ytterligere halvannet minutt med noe som låter som et fantastisk fargesprakende fyrverkeri av lyder, med et nydelig tjukt lag av støyrock-gitarer i bakgrunnen.
Fedrenes gode humør smitter, og herlige Mega Rama bør prøves av enhver som av en eller annen grunn ikke har kommet i sommerstemning enda.
Radical Dads' nettsider
Mega Rama bør falle i smak hos et liknende publikum med indierock-fans, men lydmessig er Robbies band nummer to et godt stykke fra Clap Your Hands Say Yeah, og nærmere band som No Age og Japandroids, med sine hardtslående gitarer og hyperaktive overskudd av energi.
For alle oss som liker oppløftende og glad rock av denne typen, som tar det beste av arven fra My Bloody Valentine og Sonic Youth, gir Radical Dads oss en aldri så liten lykkepille av 90-tallsalternativrock-inspirert herlighet. Et perfekt album for bekymringsløse og solfylte sommerdager! Lydmessig kan man ofte merke et høyt ambisjonsnivå og publikumsfriende popteft som til tider overgår disse to 80-/90-talls counter-culture undergrunnslegendene, og man kan merke en inspirasjon fra den samme periodens britpop også. På den måten vil nok Radical Dads i likhet med Clap Your Hands Say Yeah lett kunne finne veien til radio såvel som indie-dansegulv.
Mega Rama inneholder mange konvensjonelle 3-4 minutters rockeperler, som strålende New Age Dinosaur eller Walking Wires men de radikale fedrene imponerer aller mest på den lengre og mer progressive Hurricane. I en fantastisk oppbygning klatrer sangen i de første fire minuttene langsom mot noen som høres ut som slutten på sangen, før det hele plutselig eksploderer i ytterligere halvannet minutt med noe som låter som et fantastisk fargesprakende fyrverkeri av lyder, med et nydelig tjukt lag av støyrock-gitarer i bakgrunnen.
Fedrenes gode humør smitter, og herlige Mega Rama bør prøves av enhver som av en eller annen grunn ikke har kommet i sommerstemning enda.
Radical Dads' nettsider
FLERE ANMELDELSER
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>