Det hele åpner med den småseige Victory Dance. De tar seg god tid og lar låten bygge seg opp mot et avsluttende klimaks. Tittellåten starter rolige med Jim James vakre vokal i front mens det sakte bygger seg opp bak ham til å bli en heftig countryrocklåt. Skivens lengste låt med en deilig, rufsete gitarsolo på slutten signert Carl Broemel.
Den neddempede, akustiske Wonderful (The Way I Feel) lar Jim James igjen vise sin stemmeprakt med en kledelig pedal steel gitar som dukker opp i lydbildet der det passer seg. Outta My System har en kul tekst og et røffere lydbilde igjen før den humoristiske Holdin On To Black Metal med fengende blåsere kommer inn som en positiv overraskelse. Det sprudler til tider av bandet her.
Den styggvakre Movin Away avslutter med Circuital med fin stil. En vaskekte pianoballade hvor også pedal steel gitaren igjen glimter til i bakgrunnen. Her låter Jim James fantastisk!
Til tross for et par låter som ikke når helt inn så har My Morning Jacket absolutt mye å fare med her. Der hvor Jim James vokal kan bli litt kjedelig etter som man kommer et stykke ut i Circuital så er det fine krumspring på det instrumentale. Det er mye likheter med Wilcos alternative country hvor det også er rom for eksperimentering. Her åpner det seg opp nyanser etterhvert som skiven setter seg. Samtidig er de ikke like lekende som på Evil Urges hvor blant andre den funky Highly Suspicious fikk fans til å steile. I så måte er Circuital en mer moden utgivelse fra Kentuckygruppen.
