Her får man melankolske, flytende og vakre låter, og stemningen settes allerede i første låt Changing The Rain. Den er lett rytmisk, men likevel svevende, med nydelig vokal og tekst. Spor nummer to, You Said, starter med synth-intro og kan henlede tankene til både Depeche Mode og norske Murder Mystery. Ikke at dette på noen måte er negativt, låta er harmonisk men med litt fremtredende trommer.
Et av skivas største høydepunkter kommer i form av låta Endless Blue. Den er sammen med I Can See Through You en kontrast til skivas rolige låter og kunne fort virket hesblesende i forhold, men blir isteden catchy og vil nok være en stor hit på konserter i tiden som kommer.
Singelen Still Life er et annet høydepunkt. Låta er melodisk og har en fremtredende vakker synth, mens låta Wild Eyed til motsetning er en av skivas svakeste. Her blir nemlig synthen som gutta som regel mestrer perfekt bare skjærende og stikker seg negativt frem i lydbildet. Den harmonien som regjerer på resten av albumet er fraværende, og enten dette er meningen eller ikke så står låta igjen som en litt lurvete sak som ikke passer helt inn.
Skiva ender med Oceans Burning, en ambient låt som oppsummerer og avslutter albumet på en særdeles behagelig måte. Med sine 7:54 minutter er den skivas nest lengste (bare Moving Further Away er lenger med 8:38 minutter), og har partier som omfavner både de rolige og mer uptempo delene av plata.
The Horrors spiller på John DEE i Oslo 10. november.
The Horrors Offisiell Side
