Nå er han her med et nytt soloprosjekt, kalt Blood Orange. Der Test Icicles var støyete og punka rock, og Lightspeed Champion var forholdsvis konvensjonell popmusikk, er Blood Orange og albumet Coastal Grooves noe ganske annet. Denne gangen har Hynes gått Prince i næringen og laget en plate som blander popmusikk med soul, funk og elektronika. Coastal Grooves er full av sexy beats og tøffe gitarriff, med Hynes' soulaktige og feminine stemme som selve kjernen i lydbildet.
Resultatet er absolutt godkjent, men heller ikke så mye mer.
Det er fristende å se Coastal Grooves som et overskuddsprosjekt i Hynes' musikalske produksjon. Ett solid ett sådan, men likevel, et overskuddsprosjekt. Dette fordi melodiene ikke er spesielt gode, fordi låtene fremstår mest som skisser. Bak alle de tøffe beatsa skjuler det seg ikke så mye substans. Heller enn å vokse for hver gjennomlytting, fortoner Coastal Grooves seg etter hvert som en veldig, veldig forglemmeling plate. De beste enkeltsporene, som Sutphin Boulevard, I'm Sorry We Lied og den spagettiwestern-aktige Complete Failure er finfine låter, men etterhvert føles også disse noe tamme ut.
«I feel unique, yet not complete», synger Hynes på åpningslåta Forget It. Med det setter han fingeren på sin egen karriere. Hynes er kanskje en unik stemme i dagens unge musikkverden, men han er fortsatt på leting etter en musikalsk identitet – han er langt fra en ferdig utviklet kunstner. Mannen har allerede vist at han behersker forskjellige sjangre, han er utvilsomt et musikalsk multitalent, men kanskje han bør finne én sjanger og holde seg mer til den i fremtiden. Utfordringen til slike artister handler jo gjerne om hvilken retning de skal satse på, og ingen er vel tjent med en artist som lager ganske bra musikk innen alle mulige sjangre, men som aldri virkelig finner sin greie.
Hvilken sjanger Hynes kommer til å satse på vil tiden vise. Jeg tipper det ikke blir så lenge til vi hører fra ham igjen.
Hør låta The Complete Knock her
