Jeg kaster meg like godt ut i det, og tar i bruk en av de derre klisjeene: dette er solskinn på en regnfull dag! Jammen er det lett og dra paraleller til et av 2011s beste album, Kurt Viles Smoke ring for my Halo, som kom ut tidligere i år. Ikke overraskende siden Vile opprinnelig var en del av denne gjengen fra Philadelphia. På deres andre utgivelse, Slave Ambient, er det følelsen av å sette seg inn i en bil og kjøre helvettes langt unna, mens lyden av Bob Dylan og Tom Petty akkompagnerer det hele. Det sier også litt om inspirasjonskildene til disse gutta.

Albumet er likevel ikke en oppsummering av amerikansk folk-rock, og der Kurt Vile er mer neddempet og lo-fi, er dette en lett blanding av Adam Granduciels nasale vokal og flere lag med elektronisk og drømmende akustisk lyd, i tillegg til hans kjærlighet for klassisk pop og rock. En annen stor inspirasjon til Adam, og forøvrig også Kurt, sist opplevd på Mono hvor han covret denne mannen, er Bruce Springsteen. Your love is calling my name og Baby Missiles er nærmest som en tribute til skiva Born in the USA å regne, og to helt klare høydepunkter. Låter som The Animator og City Reprise#12 er egentlig ganske unødvendige, og fremstår mer som noe slags tøysete ambient/shoegaze-fyll.

Slave Ambient er et godt stykke arbeid, uten tvil. Det er allikevel ikke noe som skiller seg enormt ut. Plata flyter veldig jevnt og trutt og det er skikkelig trygt og godt. Kanskje like greit, det er nok av fancy schmancy og hippe produkjsoner der ute.
Dog, for de spesielt interesserte finnes det en limitert utgave av denne skiva, på kassett (!). I tillegg til den sedvanlige innspillingen får man 40 min. med Adams eksperimenter med lyd og enda mer ambient.