En av høstens første melankolikere er Grant Olsen, tidligere halvpart av folkduoen Arthur & Yu. Under navnet Gold Leaves debuterer han nå som soloartist med albumet The Ornament. Og dette er en plate som er tilpasset overgangen mellom sommer og høst. Olsens musikk inneholder like store deler sommerlig popglede som høstlig melankoli. Musikken er trist, men samtidig ligger det hele tiden en optimistisk stemning like under overflaten. Vi kan kanskje si at The Ornament er den siste sommerplata og den første høstplata i ett.
Gold Leaves har av mange blitt sammenlignet med Beach House og Fleet Foxes, og her kan vi vel også legge til Iron & Wine og Jose Gonzalez. Problemet er bare at førstnevnte kommer til kort i dette selskapet. Jovisst kan man lage stor musikk uten å bryte en eneste sjangerkonvensjon, uten å være original på noen som helst måte, uten å variere lydbildet mer enn marginalt. Det har jo nettopp band som disse bevist. Men da er man rett og slett avhengig av at musikken er veldig bra, hvis ikke blir det fort platt og ensformig.
Problemet med Olsen i denne sammenhengen er at han ikke makter å løfte låtene opp fra det ordinære. Albumet liksom bare flyter avgårde, nærmest blottet for høydepunkter. Slik har det seg at The Ornament fremstår som en ganske kjedelig og tam affære. Dette er et sånt album du kunne satt på på en café uten at noen merka at musikken begynte å spille. Det er rett og slett snakk om bakgrunnsmusikk.
I rettferdighetens navn burde man se på The Ornament som et album hvor helheten og stemningen er viktigere enn enkeltlåtene, og denne typen musikk har heller ikke noe særlig behov for en "superhit". Likevel kommer man ikke utenom at albumet skriker etter to-tre enkeltlåter som kan løfte helhetsinntrykket. Disse låtene kommer dessverre aldri. Tittellåta og Hard Feelings er kanskje de to som kommer nærmest, men de løfter ikke albumet som helhet i særlig grad.
Konklusjonen må være at The Ornament er et album som aldri makter å engasjere særlig, og som sliter med å løfte seg opp fra det ordinære. Det er ikke bra nok i denne sjangeren. Jeg er streng nå, og det bør vel påpekes at dette på ingen måte er dårlig musikk. Det er bare det at den heller ikke er spesielt bra. Mer enn noe annet er den irriterende intetsigende.
