Platen viser Musth fra alle sine musikalske sider, der låtene varierer mellom hardcorens brutalitet, metallens energi og heavyrockens riffkunster, med overraskende taktskifter, bråstopp og sjangeroverganger, og omtrent raskere enn hvordan man sier Musth har bandet gått fra Mastodon- og System Of A Down-inspirerte toner til et balkansk lydlandskap. Det hele er frontet av Pål Saures vokal, som blant annet oppleves som en blanding av Mike Patton, Chino Moreno fra Deftones og allverdens skrikende hardcorevokalister. Selv har de kalt dette for schizo-metal, og jeg vil si meg enig i det.
For her er man høyt opp, langt nede, det er energisk som bare det og i tillegg innehar Musth store doser galskap. Bandet utfordrer lytterne konstant, og det tar litt tid å komme inn i låtene som er på platen. Den trenger rett og slett noen runder på spilleren og en god del oppmerksomhet, selv om noen låter utmerker seg tidlig, som favoritten The Good Samaritan, førstesingelen Fish & Ships og I Can’t Understand A Word You’re Saying.
Musth viser at de ambisiøse og Noise Machine er en mektig plate. Kanskje i overkant mektig også, for med sine knappe 60 minutter er det mye som skal fordøyes. Det hadde ikke skadet om den hadde blitt kortet ned med en del minutter, uten at man her skal gå inn på hvor man eventuelt skulle ha gjort det. For låtene på platen holder en jevn god kvalitet, med de tre ovennevnte som de største høydepunktene.
Se videoen til Fish & Ships.
Musth på myspace
