Musikken kan beskrives som fengede støyrock, med en del pop-elementer. Rent musikalsk er det et gjennomgående bra driv hele veien, ispedd med fine trommebrekk, stødig bass og svevende gitarlinjer. Vokalisten Hanne synger godt, og sammen gitarist/vokalist Ketil bærer den siste prikken over I-en med fine catchy melodier.
Åpningslåta ”I Would Never” spoler tiden tilbake til følelse av sommer og pils i sola. En lettfattelig shoegaze-steming tar tak i lytteren fra første sekund, og selve låta bygger seg bra opp over de nesten 4 minuttene den varer. En god start, som får en til å ville høre mer. ”We Want The World” fortsetter den gode følelsen med herlig kvalitetspop man sjelden hører maken til innfor de norske landegrenser. Band som Maribel og Serena Maneesh er vel de eneste som har fått til noe lignende tidligere.
Et par minutter ut i ”Silver Spoon” må man nesten klype seg lett i armen, fordi det er sjelden man får en såpass imponerende rekke låter etter hverandre, uansett om det er album eller EP. Snakk om massiv start. En låt med fantastisk melodi, og hårene reiser seg over hele nakken i det Hanne og Ketil så fint korer over hverandre. Buldrende trommer og bass ligger også konstant fremme i lydbildet, noe som gir en tøff egde over de lyse stemmene.
Kall det indie-pop, post-rock, shoegaze, eller støyrock. Fint er det uansett. Dråpe mestrer å lage noe så spesielt som lyttervennlig og ”vakker” støyrock, samtidig som det er en vegg av lyd hele veien. Dråpe i seg selv, og denne EP’n med er en spesiell og uvanlig opplevelse for ørene. Da snakker vi kun positiv opplevelse.
Eneste negative er egentlig kun at dette ikke er en debutalbum, for hadde det vært det, hadde det utvilsomt blitt en klassiker innen norsk pop/rock. Gjør både de unge lovende musikerne i Dråpe, og deg selv en tjeneste; kjøp, kjøp, og atter kjøp! Vi gleder oss til plata!
Dråpe EP hadde release 16. september
Hør hele Dråpe EP på Wimp, her kan du også kjøpe hele sulamitten for kun 29 kr
