Dette er storslagen popmusikk som kunne ha vært spilt inn tidlig på 70-tallet i California, gjerne på et Gene Clark-album. Noen kaller denne musikken softrock, og et annet godt eksempel på det her er In The Long Run. Den låta har soundet til America og norske Euroboys, samt en herlig rå elgitarsolo på slutten. Men stort sett er albumet for pent og pyntelig, trass i at Jaga Jazzisten Martin Horntveth har produsert.
Først på de to siste låtene greier Horntveth å krydre lydbildet med de lekre detaljene han er kjent for: den velklingende Don't Follow Me og den stemningsfulle Painted Vessel. Men dessverre er disse låtene også ganske stillestående. Jeg er litt skuffet over Jim Stärks Rainy Love Sounds, men det skyldes kanskje at forventningene mine var for høye.

Hør hele albumet her:
www.jimstark.no