Islandske Björks musikk fortsetter å være en av de viktigste musikalske eksportvarene fra vår krok av verden. Hun er også en musiker som aldri legger seg på latsiden, men alltid fortsetter å prøve å utfordre både seg selv og lytteren – noe hun igjen demonstrerer i høyeste grad på denne plata.

Istedenfor å bare go oss et enkelt album, presenterer den alltid like ambisiøse Björk Biophilia i form av et stort multimedia-prosjekt som omfatter blant annet musikk, live-konserter, en dokumentar og apps. Dette låter nokså imponerende, men: Når man er en så stor verdensstjerne som Björk er det vel ved utgivelsen av et nytt album egentlig helt obligatorisk å fremføre den live, samt å utgi en dokumentar eller to? Men appene til iPhone, iPod Touch og iPad (som definitivt fungerer best på den større skjermen til iPad, forresten) er virkelig uten tvil en nyskapende og spennende idé. Björk har sagt at målet med appene er å la barn få skape musikk på en kreativ og utfordrende måte, da hun selv har dårlig erfaring med kreativitetskveldende og tørr musikkundervisning fra sin egen barndom. Barnet jeg lot slippe til appene så ut til å storkose seg, og for alle oss store barn er det også mye å hente: appene gir Biophilias lyttere en helt unik mulighet til å 'delta' i sangene.

Albumet og sangene er dermed til avveksling ikke noe statisk som man passivt konsumerer: For å nyte hele albumet må du være klar for litt toveiskommunikasjon. I app-versjonene av sangene må man trykke rundt på de rette måtene, og løse en rekke smarte musikalske oppgaver, for å få sangen til å gå videre. Musikken er avhengig av lytteren for å kunne havne noe sted, og lytteren får lov til å påvirke musikken han eller hun hører på. Ved å velge å satse slik på disse appene fanger Björk de nyeste utvikingene i endringene mellom musiker og forbruker på en raffinert måte. Appene lar deg til en viss grad 'remixe' og påvirke musikken, og slik tar Björk pulsen på vår tids utvikling mot det den amerikanske akademikeren Lawrence Lessig kaller en "remix culture" – et samfunn der folkemassene ikke bare passivt konsumerer musikk, men forandrer og påvirker musikken selv også.

Björk har uttalt at hun ved hennes forrige album Volta (2007) rett og slett trengte å leke seg med et rent moro-album etter en serie med alvorlige utgivelser, og at hun dermed var mest ute etter å bare underholde. Denne gangen virker det som hun er fast bestemt for å undervise såvel som underholde: ikke bare lærer appene oss mye om musikk, men tekstene på Biophilia guider oss i tillegg gjennom en rekke leksjoner i naturvitenskap.

Også musikalsk er Biophilia et godt stykke unna Björks forrige utgivelse. Volta var fylt med pumpende bass, høylydte dansespor som Earth Intruders og Innoccence, og var særdeles trommedominert, med inspirasjon fra afrikansk musikk og sanger produsert av bl.a. R&B-produsenten Timbaland. På Biophilia leker Björk med stillhet, og legger i prosessen tidvis trommer og bass fullstendig til siden. På de fleste sporene er hun tilbake til helt minimalistisk bruk av instrumenter, og ligger dermed nærmere lydlandskapet til 2004-albumet Medúlla igjen. Medúlla var riktignok nesten fullstendig i accapella, og det er på ingen måte Biophilia, men det de to albumenes innlsag av minimalistiske arrangementer har til felles er at de tilrettelegger for at lytteren først og fremst fokuserer på Björks enestående stemme.

Björk eksperimenterer denne gangen stadig med å legge stemmen sin oppå reptetive og minimalistiske bakgrunner, gjerne ett enkelt instrument om gangen. Førstesingelen Crystalline har en minimalistisk melodi, drevet frem av bare et enkelt og mildt riff på et perkusjonsinstrument, og lar dermed Björks stemme ta alt rampelyset. Likevel, når man først tror man er elene med hennes stemme glefser sangen til oss og tar lytteren på senga. Mens vi aner fred og ingen fare og Björk synger til oss om at hun skal overkomme klaustrofobi og angst, sniker bass og trommer seg diskret inn i den minimalistiske sangen, til de overraskende nok tar helt fullstendig over med en nesten et minutt lang drum & bass-aktig outro som nesten overdøver syngingen – en genial liten twist som hennes nyeste samarbeidspartnere, dubstep-produsentene 16bit, har hjulpet til å realisere.
 
Virus imponerer på samme vis det nydelige samspillet mellom Björks forsiktige spill på sin “gameleste” (et spesiallaget instrument hun fikk fremstilt spesielt til dette albumet, se denne videoen), hennes lette synging og den tunge bassens drønning. Björk har nylig uttalt at hun har hørt en del på James Blake, og inspirasjonen merkes. I likhet med et annet fremragende 2011-album, Blakes debutskive, utforsker også Biophilia bruk av stillhet og pusterum satt opp mot tung bass. Teksten til Virus kan for den mindre oppmerksomme lytteren høres ut som en sjarmerende og romantisk liten fortelling om hvordan kjærlighet handler om to mennesker som er avhengige av hverandre, men i virkeligheten synger Björk om naturfenomener der to parter trenger hverandre, som symbiosen til trær og sopp, virus og mennesker, og gir oss slik en sang som føles romantisk men likevel er smådyster i sin tematikk. Ved hjelp av slike små genistreker passer Björk på at det venter overraskelser for lytteren rundt hvert eneste hjørne gjennom hele albumet.
 
Mens den harmoniske balsam-for-sjelen-sangstemmen på Virus gir oss et gjensyn med gode gamle "søte" Bjørk slik hun låt i starten av sin solokarierre, finner vi på Biophilia også skumle, forstyrrende og krevende Björk, som på den intense Hollow. Sanger som sistnevnte kan helt klart lett bli slitsomme, eller for krevende om du vil, i feil situasjon. Ofte krever Biophilia helt bastant lytterens fulle oppmerksomhet: Dette er ikke et album du kan spille av på stereoanlegget mens du lager mat eller rydder huset. Dette er et album du setter på om kvelden når du har en 50 minutters tid til overs, og som du aller helst lytter til helt for deg selv med gode hodetelefoner. La deg bli sugd dypt inn i verdensrommet sammen med Björk, og steng verden rundt deg ute. Appen til iPad (eller, rettere sagt: “mother”-appen og de ti under-appene) er også perfekt til dette formålet: De lar alle dine sanser konsentrere seg om Biophilia, og tilbyr også faktisk ordentlig artige touchscreen-spill underveis.

Björk har skapt atter et strålende album, som er interessant, overraskende, spennende og inspirerende på så mange plan, og det er fantastisk mye å oppdage for den som setter av tid til å fordype seg riktig i det. Fra musikkvideoene til appene til sangene selv er alt fylt med så mange godt gjennomtenkte idéer, konsepter og påfunn at man kunne skrevet en hel bok om Biophilia. Men istedenfor å vente på boka, anbefaler jeg deg heller å bare begynne å høre på albumet. Nå.



Björks offisielle nettsider