I kjent Kaizers-ånd blir man igjen servert nye historier om hovedpersonen Violeta, hennes mor Beatrice og hennes far og kidnapper Kenneth, om livet på flukt og om jakten etter sin kidnappede datter, dog uten å få vite hvordan det faktisk går til slutt.
Likevel er her nok av historier å sette seg ned med på Volume II, og tekstmessig er jo Kaizers Orchestra uten tvil blant de aller, aller beste i Norge. Det meste virker gjennomtenkt, og det er spennende fortellinger Janove Ottesen og, for første gang siden Evig Pint-platen kom ut i 2003, Geir Zahl, kommer med. Litt synd er det da at selve melodiene dessverre ikke helt holder mål denne gangen.
For med en større bevissthet på sjangrer, der de har fokusert på en mer rendyrket rock- og poptilnærming, og gitt større plass til blant annet el-gitarer, så har litt av den kjære låtmagien til Kaizers Orchestra forsvunnet. Det er ikke like fengende som ved tidligere utgivelser, senest på første del av Violeta-triologien, og låtene klarer heller ikke å sette seg. Man venter hele tiden på at noe ekstra skal dukke opp, men man venter litt forgjeves. Her er nemlig ingen ny kjempelåt som er med på å heve inntrykket av platen, selv om singlene Tusen Dråper Regn og Drøm Videre Violeta hver for seg fungerer bra. Nærmest kommer man dog med låten I Ett Med Verden, en låt som absolutt viser Kaizers Orchestras mer bevisste sjangervalg, med en lang intro og en herlig gitarsolo, samtidig som den inneholder elementer fra bandets tidligere utgivelser og med det bevarer mye av Kaizers-magien.
Det er slik man skulle ønske at hele Volume II hadde vært, men det er den altså ikke. Men om det egentlig skyldes anmelderens kanskje litt for store forventninger er muligens for tidlig å si. Uansett ble dette en nedtur før neste års finale av bandets ambisiøse Violeta-triologi kommer ut. Sannsynligvis i november 2012.
Kaizers Orchestra på nett
