Det ble en greie på 2000-tallet. Oslos rockescene ble invadert av diskantskrikende telecastere, trange bukser og klagende hyl og skrål. Med uttalte inspirasjoner som Fugazi og anna Washington D.C.-rock og senere band som Hot Water Music, skulle disse pent kledde herrene invadere a-lista på P3. Call:Vega har sprada rundt i kretsen rundt Lukestar og Rumble In Rhodos og har derfor vært en del av denne gjengen. Og det hører man. Sjangermessig er det ikke langt unna sistnevnte band, og man kan høre referansene til gammal emo.

Comets er Call:Vegas første plate, og de har nok verpa på dette egget siden JR Ewing var norsk punks ledestjerner. Mye er som da. Dette er i en slags post-hardcore, for de (oss) som føler trangen til å sjangerdefinere. Det er alternativ rock med store doser emo og røffe kanter. Meloditeften er definitivt til stede, og det låter ganske stort til tider, på mange måter det motsatte av hva D.C.-scena hørtes ut som. Men viktigst av alt: Hvor bra er dette?

Ganske så bra. Det er et fint tilskudd til den norske indierocken og klarer å høres troverdig emosjonelle ut uten å virke sutrete og hysteriske (ikke at sutrete nødvendigvis er negativt når man spiller emo). Jeg liker det best når vokalen er på sitt mest aggressive, eller på sitt mest sårbare. Når de legger seg midt i mellom , som i for eksempel Moonsick kan de bli litt kjipe å høre på. Da får jeg noen av de samme følelsene som jeg får når jeg hører Maelstrom-plata til nevnte JR Ewing, en plate jeg ikke er veldig begeistra for. Dying Dreams er en av låtene hvor Call:Vega lykkes med vokalbruken i mine ører. Singelen Animal er en annen. På begge de to er de aggressive. På Stromatolite er de i den andre enden, og med masse emosjonell synging høres de plutselig ut som nydelige Sunny Day Real Estate. Det er definitivt platas beste spor.

Call:Vega er flinke til å spille, og de har snekret sammen låter som står godt til hverandre. Men samtidig er de også litt for like, noe som gjør at jeg i små øyeblikk kjeder meg. En ting er at bandet skal høre ut som seg sjøl, noe som definitivt er en positiv greie, men man kan altså høres litt for mye ut som seg sjøl. Comets er like fullt en fin fin plate, og Call:Vega er virkelig mye bedre enn sine venner i Rumble In Rhodos.




Call:Vega på Myspace.