Bandsjef Jørgen Munkeby og hans bandkollegaer har med Live Blackjazz forsøkt å gjenskape det ville, kompromissløse og det fullstendig galemathias-lydbildet fra studioplata på en livescene, og resultatet blir enda villere. Lyden er fantastisk, og dette er så dyktige musikere at det er umulig å ikke la seg målbinde av deres tilsynelatende ukontrollerte traktering av strengeinstrumenter og tangenter, så vel som blåsere og slagverk.
Det var nok veldig gøy å være tilstede under denne konserten, men samtidig tror jeg det var fysisk krevende. Det er det også å se den i stua. Med strober på høygir og kameraveksling omtrent i takt med basstromma sitter man andpusten igjen i sofaen. Låtene glir over i hverandre, improvisasjonslysten hos bandet er stor. I det ene øyeblikket er det frijazz, i det neste er det metall, før det plutselig i små glimt høres ut som Enter Shikari og deres synth-punk (men akk, så mye, mye bedre!). Og hva er den el-klarinetten eller hva det nå er Munkeby spiller på i Winterreise fra 2007-skiva Grindstone? Den høres jo ut som en Atari. Nevnte låt er sammen med The Red Room og Exit Sun mine favoritter i denne settingen, låter som ikke var så fremtredende for meg i studioversjoner. Det er også en av platas styrker, det at sjøl om låtene er de samme, er utførelsen av de og oppfattelsen av de på flere måter nye, da Shining makter å gjøre disse til helt unike fremførelser. Glimrende er jo også det opplagte avslutningsnummeret 21st Century Schizoid Man, den allerede legendariske King Crimson-coveren.
Denne live-plata befester rett og slett Shinings posisjon som et av landets aller mest spennede band, og nå ser det ut til de har verden for sine føtter. Live Blackjazz er en fantastisk fascinerende utgivelse som virkelig fanger alt det Shinings musikk rommer og mer til. Det er brutalt, det er styggvakkert, det er teknisk briljant og det er utfordrende. Tommel opp!
Shining på nett.
