The Whiteliars - Wasteland
The Whiteliars viser tyngde på sitt andre album.
The Whiteliars var opprinnelig ment som et studioprosjekt, men har siden 2009 utviklet seg til å bli et selvstendig band. Wasteland er andre utgivelse fra irene. Det satt langt inne. Ideer og innspillinger ble forkastet underveis i prosessen. Resultatet etter halvannet års arbeid har blitt mer elektrisk og tyngre enn det som var meningen i utgangspunktet.
Bandet inspireres av blueskjemper som Howlin´ Wolf og John Lee Hooker, og country-legender som Hank Williams og George Jones. Målet med Wasteland har vært å forene disse inspirasjonskildene sammen med bandets egne visjoner om røffere kanter og mer filmmatiske elementer. Med gitarist, vokalist og låtskriver Leo Pearson i front, klarer The Whiteliars koblingene på en utmerket måte. Låtene er sterke og lydbildet godt bearbeidet. The Whiteliars´ stødige, oppfinnsomme og stemningsfulle countryblues har drivende gode riff, tett komp, gjennomført vokal og låter med interessante oppbygginger og vendinger og kreativ instrumentbruk. Låtmaterialet er variert, fra den rocka til den mer avbalanserte sorten, men aldri uten tyngde. The Whiteliars er et modent band. Pearson har litt David Bowie og litt Chris Isaak over seg i vokalprestasjonene, samtidig som deler av de musikalske rammene assosieres med en moderne Billy The Kid og atmosfærer i TV-serier som True Blood og Carnivàle.
Selv om Wasteland kanskje mangler de umiddelbare hitlåtene, er det et helstøpt album med en rekke knallgode spor. Innenfor åpningen D.M.D.s og avslutningen Roll On, er det spesielt Timewaster, Oh Yeah, Take Me Down, Fare Thee Well og Wasteland, sistnevnte hvor Pearson synger duett med Dee Doyle, som imponerer.
Pearson og co har tross utfordringer utnyttet tiden godt. Det er et solid stykke håndtverk The Whiteliars leverer.
The Whiteliars på MySpace.
Bandet inspireres av blueskjemper som Howlin´ Wolf og John Lee Hooker, og country-legender som Hank Williams og George Jones. Målet med Wasteland har vært å forene disse inspirasjonskildene sammen med bandets egne visjoner om røffere kanter og mer filmmatiske elementer. Med gitarist, vokalist og låtskriver Leo Pearson i front, klarer The Whiteliars koblingene på en utmerket måte. Låtene er sterke og lydbildet godt bearbeidet. The Whiteliars´ stødige, oppfinnsomme og stemningsfulle countryblues har drivende gode riff, tett komp, gjennomført vokal og låter med interessante oppbygginger og vendinger og kreativ instrumentbruk. Låtmaterialet er variert, fra den rocka til den mer avbalanserte sorten, men aldri uten tyngde. The Whiteliars er et modent band. Pearson har litt David Bowie og litt Chris Isaak over seg i vokalprestasjonene, samtidig som deler av de musikalske rammene assosieres med en moderne Billy The Kid og atmosfærer i TV-serier som True Blood og Carnivàle.
Selv om Wasteland kanskje mangler de umiddelbare hitlåtene, er det et helstøpt album med en rekke knallgode spor. Innenfor åpningen D.M.D.s og avslutningen Roll On, er det spesielt Timewaster, Oh Yeah, Take Me Down, Fare Thee Well og Wasteland, sistnevnte hvor Pearson synger duett med Dee Doyle, som imponerer.
Pearson og co har tross utfordringer utnyttet tiden godt. Det er et solid stykke håndtverk The Whiteliars leverer.
The Whiteliars på MySpace.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>