Det er vanskelig å sette ord på hvilken sjanger Philco Fiction tilhører, men det har tidligere blitt beskrevet som prog-, jazz- og folkpop. Bandet som består av Turid Solberg, Bjarne Gustavsen, og Andreas Lønmo kan minne mye om både Goldfrapp, Lykke Li, MGMT og The xx.
Etter det som var et mer folkpop- preget første album, virker det nå som trioen har satset mer på en plate med mye synth. Etter sitt første album dro de på turne sammen med Wildbirds & Peacedrums og I Blame Coco, og det kan virke som de gjennom dette også hentet inspirasjon til sitt andre album. Take it personal er et album med mye variasjon mellom låtene, med sanger som både er upbeat og funky (feks I want you og Time is a fly), til sanger som er mer rolige og klassiske (feks too close). Hele albumet er rytmisk og fengende med dype og tankevekkende tekster.
Selv om trioens andre album består av mange sterke låter, som for eksempel Horizon og Portrait of silence er Philco Fiction fortsatt på en måte bare halvveis fremme. De klarer å produsere god musikk, men alikevel er det noe som mangler for at det skal bli helt fantastisk. Det er ikke noe direkte negativt å utsette på albumet, men det mangler den ekstra "piffen". I forhold til hvor mye de utviklet seg fra første til andre album er det nok ikke umulig at de helt fint klarer å slippe ut neste album fullstappet av "det lille ekstra".
Take it personal er alt i alt et veldig melankolsk og harmonisk pop- album med en unik lyd. Et solid andre album, med et godt utgangspunkt videre.
Philco Fiction på nett
Brilliance om Philco Fiction
