Det er alltid en glede å oppdage nye hardcoreband. Det er sjelden de virkelig gode av dem kommer fra Norge, men nå har vi endelig fått noe å glede oss over. I et land hvor Rumble In Rhodos og Blood Command er de bandene folk flest forbinder med sjangeren er det meg en sann glede å presentere noen skikkelige greier.

Bak det, etter min smak, grusomme navnet Die X Legend, skjuler det seg etablerte Tromsø-musikere med bakgrunn fra blant annet Turdus Musicus, Jabba The Butt og Kamikaze A Go-Go. Med uttalte inspirasjonskilder som Have Heart og Bane var mine forventninger skyhøye før første lytt, sjøl om en smule skepsis også lurte bakerst i hodet. Om det var navnet eller en frykt for at mitt gode forhold til de nevnte inspirasjonene skulle bli ødelagt vites ikke. Muligens en kombinasjon. Etter mange runder den siste uka er forventningene innfridd og skepsisen gjort til skamme. Vs. Goliath er en sabla bra skive!

Når det er sagt er det etter min mening ikke mye Have Heart eller Bane å spore i Die X Legends musikk. Men et band som er vel så bra som de to nevnte er mye mer nærliggende, og det er Modern Life Is War. Det kommer veldig tydelig fram på fjerdesporet The Lights Go Out. Boston-sounden er viktig for bandet, men de mangler den sårheten som gjør Have Heart så utrolig bra. I stedet er de noen hakk hardere, og mye kjappere. Hvis man først skulle trukket fram et Boston hardcore-band i denne sammenhengen ville jeg kanskje valgt Dead Swans. Nå er jo de fra England, men de er i hvert fall utgitt på Boston-labelet Bridge 9, og i så måte en del av byens sound.

Vs. Goliath er fylt med tung, men kjapp hardcore. Plata starter med låta (No Need to) Jutify, med en intro så veik og grøtete at man skulle tro det var en god, gammel kassett man satt og hørte på. Resten er alt anna enn veikt. Allerede som låt nummer to kommer albumets beste låt. Ja, ikke bare albumets, men årets beste låt, punktum. Haters Gonna Hate har alt jeg vil ha i en hardcore-låt, og når også gjengvokalen sitter er jeg solgt.

Die X Legend byr på hardcore som ingen andre band her til lands, annet en langt nede i undergrunnen, gjør. Det er veldig befriende i en sjanger som enten på den ene eller andre måten er litt fastlåst og rigid. Nå er dette slettes ikke nyskapende, og de følger en god amerikansk tradisjon hva hardcore angår, men her til lands er dette upløyd mark. Og det føles veldig godt å høre på. Kjappe riff etterfulgt av tunge breakdowns og dette bandet er skreddersydd for svette kvelder på Hausmania eller Byggeklossen.

Bandet har også selv nevnt Slayer som inspirasjon, og sjøl om den nok er litt mer indirekte, er det en god del del metallelementer her, for eksempel låter som Elitist og den påfølgende 69 Degrees. Ikke akkurat God Hates Us All, men nokså brutalt lell.

Mine små ankepunkter mot bandet, i tillegg til navnet, er at jeg personlig helst skulle sett at vokalen til tider var litt mindre heseblesende. Om de hadde brutt opp med litt mer balanserte partier kunne dette vokst gjennom taket. De gjør det i et lite parti i Our Cause Is Just, men jeg vil ha det litt oftere. Da vil villmannsskrikingen fungere enda bedre også. Et par av låtene blir litt anonyme, men alt i alt er dette en virkelig god plate.

Du kan se Die X Legend under By:larm i februar. De spiller både på Mono og på Unholy. Plata kommer ut fredag 3. februar på Brilliance Records, men kan allerede nå streames på WiMP og Spotify. Linker finner du under sammen med videoen til låta Haters Gonna Hate.

P.S.: X'en i Die X Legend uttales som en A (de het tidligere Die A Legend). Jeg skjønner ikke noe mer av navnet av den grunn...




DIE X LEGEND - HATERS GONNA HATE (music video) from Badlands TV on Vimeo.




Die X Legend på WiMP
Die X Legend på Spotify
Die X Legend på Facebook