Chailift anno 2012 er et tydelig produkt av Brooklyn. Ved utgivelsen av bandet sin første langspiller, Does you inspire you i 2008 hadde duoen nokså nylig etablert seg i New York. Denne plata inneholdt Bruises, en sjelden låtskatt med en tidløs verdi. Resten av Does you inspire you var mindre inspirerende.
Oppfølgeren Something minner mest om Yeasayers Odd blood, fengende popmusikk med et litt tidsubestemmelig elektronisk uttrykk. Låtene har en nokså tradisjonell popstruktur. Men innenfor disse rammene skaper Chairlift noe som likevel høres nytt ut. De lykkes spesielt godt med åpningsnummeret Sidewalk Safari. Refrenget sitter godt fra første lytt, og utvikler seg videre i løpet av låta. Budskapet er oppsiktsvekkende og originalt, en kvinne på hevntokt vil ta en mann av dage, med bil: ”I'm bad with bows and arrows. I'm not so good at guns. Poison seems old-fashioned. And hired help's no fun. But I do know how to drive a car. Faster than a man can run. 'Cause I'm gonna run you down. In your direction. I'm gonna hunt you down. In your direction.”
I belong in your arms er en listepop-låt, som reddes av spissfindige språklige bilder: ”Feelings are good. Nothing to say. Just want my head on your shoulder. Banana split. Honestly. You're my remote controller.” Amanaemonesia spiller på ordet amnesia – hukommelsestap. Låta framstår som en ordlek, tonsatt av en lekende poplåt. Met before skiller seg lydmessig litt ut med innslag av Jesus and Mary Chain-gitar.
Låtene som ikke er nevnt, blir ikke nødvendigvis lett glemt, men føyer seg fint inn i det som utvilsomt er god popmusikk i 2012.
Chairlift har med dette laget en oppløftende plate, som med tida kan vokse inne i pophimmelen.

Chairlifts hjemmeside