Cohen trenger tid, og Cohen tar seg tid. Han bruker årevis på sangene sine, skriver og kaster, skriver og forkaster, vers etter vers, før han ender opp med noe han er tilfreds med, tilfreds nok til å gi det ut på plate, og når han har ti sanger han er tilfreds med, kommer det en ny Leonard Cohen-plate, slik som nå, når Old Ideas, er her. Han er blitt 77 år nå, Leonard, og han begynner å se slutten der fremme, og Old Ideas er preget av det. ”Going home…” synger han i første sang,

”… without my sorrow
Going home
Sometime tomorrw
Going home
To where it's better
Than before

Going home
Without my burden
Going home
Behind the curtain
Going home
Without the costume
That I wore”

Det er mer gospel i musikken nå, mer forsoning. Mer fred. Han er gammel og speilet lyver ikke, synger han i Crazy to love you, og kanskje freden ligger der: driften er svakere, alderdommen er her, det er stillere, han ser slutten der fremme. Men ennå er han ikke helt der, i saligheten: Darkness er et sort hull, kanskje en beskrivelse av depresjonen som jaget han hele livet.

”I caught the darkness
It was drinking from your cup
I caught the darkness
Drinking from your cup
I said, "Is this contagious?"
You said, "Just drink it up"

Produksjonen er organisk, bandorientert. Synthene og trommemaskinene er borte, den akkustiske nylonstrengeren og det flamencoaktige fingerspillet er tilbake på etpar låter, damekoret er der fortsatt. Pr. dags dato virker det som Old Ideas ikke når riktig de samme høyder som Cohens aller beste plater - de aller, aller beste sangene kan se ut til å mangle – men det føles også som om plata ikke har åpnet seg helt ennå, så Leonard skal få mer tid, han skal få den tiden han trenger.




Fersk intervju med Leonard Cohen fra The Guardian.