Daniel Pearson - Satellites
Fin debutplate fra ny britisk singer/songwriter.
Britiske Daniel Pearson vokste opp med en stor kjærlighet til den amerikanske alternative rocken, deriblant The Lemonheads, Nirvana og Elliott Smith, og han frontet tidlig i sin musikalske karriere diverse indie- og punkband, men etter å ha flyttet til Leeds satset han på egen solokarriere. Han har allerede varmet opp for band som Wild Beasts, Rooney, The Rifles og One Night Only, og fått god omtale i flere britiske musikkmagasin.
Nå er også debutplaten Satellites kommet ut, og det er tydelig at britens fascinasjon for den amerikanske sounden ikke har forsvunnet med årene. For her veksles det mellom poppa americana-inspirerte låter, ikke helt ulikt det Ryan Adams leverer gang på gang, til den mer skjøre og vakre Elliott Smith-aktige singer/songwriter-sjangeren. Det er også med de sistnevnte låtene at Daniel Pearson og hans debutplate fungerer best, der de treffer lytteren på en helt annen måte enn hva de mer up-tempo låtene gjør.
Det fine er da at det er flest av de rolige, sitte-tilbake-å-nyte-låtene. Det åpnes med Masquerade som viser potensialet i Daniel Pearson, før Wishing Well gir en litt mer rocka utførelse av singer/songwriter-sjangeren med hell. Platens flotteste øyeblikk kommer med Waves In The Sea, tett etterfulgt av vakre Civilians og avslutningsporet It’s Been A While. Man skulle håpet at også de resterende låtene var av samme kaliber, men dessverre klarer ikke Daniel Pearson å holde jevn kvalitet platen gjennom, der 4th July og Black n’ Blue står frem som utgivelsens svakeste låter.
Likevel viser Daniel Pearson så mye potensial i sin debutplate, man føler at det han synger om er ekte, og om man står der enten med et fysisk eksemplar av Satelittes i hånden eller kjøpt digitalt, så vil man finne både en og to og tre låter som man faller for.
Hør Waves In The Sea her.
Offisiell side for Daniel Pearson
Nå er også debutplaten Satellites kommet ut, og det er tydelig at britens fascinasjon for den amerikanske sounden ikke har forsvunnet med årene. For her veksles det mellom poppa americana-inspirerte låter, ikke helt ulikt det Ryan Adams leverer gang på gang, til den mer skjøre og vakre Elliott Smith-aktige singer/songwriter-sjangeren. Det er også med de sistnevnte låtene at Daniel Pearson og hans debutplate fungerer best, der de treffer lytteren på en helt annen måte enn hva de mer up-tempo låtene gjør.
Det fine er da at det er flest av de rolige, sitte-tilbake-å-nyte-låtene. Det åpnes med Masquerade som viser potensialet i Daniel Pearson, før Wishing Well gir en litt mer rocka utførelse av singer/songwriter-sjangeren med hell. Platens flotteste øyeblikk kommer med Waves In The Sea, tett etterfulgt av vakre Civilians og avslutningsporet It’s Been A While. Man skulle håpet at også de resterende låtene var av samme kaliber, men dessverre klarer ikke Daniel Pearson å holde jevn kvalitet platen gjennom, der 4th July og Black n’ Blue står frem som utgivelsens svakeste låter.
Likevel viser Daniel Pearson så mye potensial i sin debutplate, man føler at det han synger om er ekte, og om man står der enten med et fysisk eksemplar av Satelittes i hånden eller kjøpt digitalt, så vil man finne både en og to og tre låter som man faller for.
Hør Waves In The Sea her.
Offisiell side for Daniel Pearson
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>