Albumet har han produsert sammen med Jason Falkner som har lagd flere strålende soloplater, samarbeidet med Magnet og tidligere spilt i Three O'Clock og Jellyfish. De to spiller også alle instrumentene.
Åpningslåta Feeling's Gone er melankolsk og preges av et dramatisk elpianoriff. De tre neste sangene er imidlertid bare helt greie. Men plata tar seg kraftig opp fra og med spor nummer fem.
Killing Me er en elegant, spretten popsymfoni med hviskende koring i verset og et knallsterkt refreng. Like bra er One Last Chance, som ligner mye på Jellyfishs avanserte powerpop og har et hardtslående arrangement som toner lekkert ut i outroen.
Den fengende Tonight har ABBA-aktig piano og symfonisk oppbygning. Time To Go er en vakker ballade med lekker slidegitar. Den fengende So Many Wars er en av de aller beste sangene han har skrevet, komplett med himmelsk koring. Og han synger himmelsk på det avsluttende tittelsporet.
I det hele tatt er Suddenly Past et album det er lett å bli glad i for oss som elsker 70-tallets sofistikerte popmusikk. Det hele er så lekkert framført at jeg ikke syns plata ligger noe tilbake for Thom Hells tre foregående.
Thom Hell sin hjemmeside
