Tramp er produsert av Aaron Dessner (The National). Hun har også med seg gjesteartistene Matt Barrick (the Walkmen), Jenn Wasner (Wye Oak), Julianna Barwick, og Thomas Bartlett (Doveman). Skiva forteller en historie om livets oppturer og nedturer, det å tape, som igjen kan føre til det å vinne. ”You’re the reason why I’ll move to the city, or why I’ll need to leave”, synger hun vakkert på låten Give Out, før vi får singelen Serpents. Der de andre låtene på albumet er nokså nedtonet og rolige, er det på denne låten vi er nærmest rock-sjangeren. Dette er selvfølgelig ikke noe kriterie for et godt album, men når man ser hvor bra hun gjør en sånn låt, savner jeg flere av dem. Da er det bra hun har med noen folk-låter.
Med ukulele og kor minnet Leonard litt om Beirut. Det gjør også We Are Fine, noe som ikke er så rart, ettersom Zach Condon faktisk er med. Van Etten hadde Condon i tankene da hun skrev låten, da de begge har slitt med sosial angst. Ukulele, piano, trommer, Condon og Van Etten er en fin kombinasjon, men tekstene er nesten det viktigste på dette albumet. Det er der historien ligger.
Det sies at når man er på konsert, så er det ofte første og siste nummer som tydeligst preger helhetsinntrykket ditt. Det samme gjelder ofte album, og Van Etten hadde tjent på å ha en annen låt som siste spor, kanskje noe med litt kraft i seg, eller en tydeligere rytme. Joke or a lie er absolutt en fin sang som gjør seg ypperlig på albumet, men den setter ikke noe punktum. Kanskje en låt som Kevin’s hadde fungert bedre som avslutning? Den er også veldig nedtonet, men bare det at den har en litt tydeligere rytme kunne bidratt til en bedre avslutning på et så fint album. Alle låtene er, for det første musikalsk bra, for det andre er de ærlige. Musikk fra hjertet, til hjertet.
Sharon Van Etten på facebook
