Under arbeidet med denne anmeldelsen har Mr. M blitt spilt under bl.a. Lego-bygging med ungene, spasertur i finværet, til frokosten, under oppvasken, på kvelden når ungene har sovnet, på kjøretur i bilen, på handletur på Rimi og mens avisen ble lest. Konklusjonen er at Lambchops ellevte studioplate fungerer i mange og til dels forskjellige situasjoner; den glir inn, fyller ledig rom, uten å forstyrre. Mr. M er anvendelig, slik Boatman’s call med Nick Cave, Blue med Joni Mitchell eller The best of Leonard Cohen er det.

Men i motsetning til Cave-, Mitchell- og Cohen-platene, er Mr. Ms anvendelighet også uttrykk for en svakhet: Lambchops nye plate griper ikke helt. Låtene har, til tross for gjentatte lyttinger i mange og til dels forskjellige situasjoner, ikke skilt seg riktig fra hverandre. Mr. M har forblitt et behagelig soundtrack til hverdagens sysler, fin å ha på, rolig, med flotte strykere.