Han har vunnet BBCs prestisjefulle kåring "Sound of 2012", samarbeidet med Dan Auerbach fra The Black Keys og nylig besøkt Norge i forbindelse med sin første utgivelse Home Again, Michael Kiwanuka er virkelig i vinden om dagen. 24-åringen fra London leverer her en samling låter som lett kunne vært gitt ut av artister som Otis Redding eller Al Green for 40-50 år siden.

Det hele åpner med Tell Me A Tale, en smygende godlåt med smakfull instrumentering og finurlig arrangement bak Michael Kiwanukas potente stemmebånd. Singelene I'm Getting Ready og Home Again er begge neddempete produksjonsmessig med akustisk gitar som akompagnerer Kiwanukas stemme på fortreffelig vis.

Personlig faller låter som Bones og Worry Walks Beside Me best i smak. Dette er låter som hadde vært det perfekte soundtracket til en roligdans med en vakker brunette på en røykfylt klubb tidlig på 60-tallet. Akkurat her ligger kanskje det største problemet med Home Again; hvorfor i alle dager skal dette være lyden av 2012?

Det er gjennomført på alle plan; låter som glir fint i bakgrunnen, silkemyk stemme og fine produksjoner. Ja, det glir faktisk så bra at man nesten ikke merker at man har hørt igjennom platen før det er slutt. Slik sett funker dette fint som bakgrunnsmusikk til tross for et par fillers som Home Again fint kunne greid seg uten.

Det største problemet med skiven blir dermed at den blir for gjennomført retro både i produksjon, tekst og uttrykk. Michael Kiwanuka fremfører soulmusikken sømfritt gjennom skivens 13 spor, men gjør den ikke til sin egen på noen som helst måte. Som en hyllest til 60-tallets soul kan dette fungere, men ikke la dette bli lyden av 2012 selv om vi de siste årene har beveget oss i en mer retro retning populærkulturelt enn man skulle tro var overhodet mulig.








Sjekk ut Musikknyheters intervju med Michael Kiwanuka her!