Ved hjelp fra Mike Crossey, produsenten til blandt annet Foals, så har Blood Red Shoes gitt ut et album som byr på veldig mye kult, litt kjedelig og noen skjulte skatter. Dette albumet er mer psykedelisk og melankolsk enn de to forrige, og det virker også som de har modnet litt på de to årene som har gått siden forrige album. Det er mer fokus på tekst og komposisjon, noe som toner ned "hissigheten" fra de tidligere platene.
Albumet åpner utrolig kult, og de tre første låtene er hitmateriale til tusen. Tittelsporet In Time To Voices, Lost Kids, og platas første singel Cold setter ganske høye forventninger til resten av plata, og skaper muligens litt for høy fallhøyde.
De neste låtene på albumet er ikke dårlige, men litt uforventet. Etter å ha fått levert tre gode åpningslåter i kjent Blood Red Shoes- stil, faller stemningen litt når resten av sporene på plata kanskje er litt mer psykedeliske enn forventet.
Allikevel er det en jævlig kul skive, og man finner flere og flere skjulte skatter etterhvert som man hører på hele albumet flere ganger (f.eks Night Light). Det er som sagt en smule annerledes enn de to første albumene, men Carter og Ansell har en så spesiell karakterestikk på musikken sin at det egentlig ikke gjør noe i det hele tatt.
Blood Red Shoes spiller konsert på Blå i Oslo 17. april
Blood Red Shoes på nett
