Dirty Projectors-kopien Heavy Metal åpner ballet, og klarer aldri helt å fange meg. En fire og et halvt minutts lang venteromopplevelse, rett og slett. Dette skal være låta som oppfordrer lytteren til å fortsette å være en lytter, og det holder ikke mål. Imidlertid kan jeg være glad for at jeg var nødt til å høre gjennom hele plata, for lenger ut gjemmer det seg et par godbiter. Det går imidlertid altfor lang tid før vi er fremme på albumets første høydepunkt. Vi må lide oss gjennom den ekstremt lite appellerende Hold It To The Fire før Everyone Can't Be Confused letter litt på trykket. Her er fengende vers og støypopforkledde refreng i fin harmoni, og Brooklyn-trommevirvelen kommer endelig til sin rett.
80-tallsreferansen Temporary er også minneverdig, og den bidrar også til å rettferdiggjøre et par litt røffere rockeriff. Fram til dette punktet i skiva, er Milk Famous altfor forsiktig og intetsigende.
Selv etter det tapre forsøket på å løfte stemninga blir dette aldri gjennomgangstonen. Milk Famous er en altfor anonym indieplate som drukner i altfor mange gode konkurrenter i Brooklyn.
Hør Heavy Metal her:
Espen B. Andreassen på Twitter
