Bandet oppfattes fort som en gjeng individualister, som ikke helt klarer å danne en bestemlt linje rent musikalsk. Med både Knut Schreiner, låtskriver og vokalist Frode Fivel fra Hello Goodbye og Euroboy-Trond Mjøen blir det mange gitarglade låtskrivere samlet under en bane. Schreiner, Mjøen og Fivel kommer også fra ulik musikalsk bakgrunn, og det blir mye forskjellige inspirasjonskilder som har blitt skviset inn i dette prosjektet. Det selvtitulerte debutalbumet Mirror Lakes inneholder også hele 17 låter, fordelt over ett dobbeltalbum.
Resultatet er MYE gitar, melodiøse låter, og en 60/70-talls inspirert sound(Eagles, Fleetwood Mac etc). Den amerikanske vestkysten har absolutt vært en påvirker her, akkurat som det var på Euroboy sin Soft Focus fra 2005.
Det starter veldig lovende. Svevende stemning på åpningslåta ”Holding On ’Till The Last Bone Is Crushed” fanger umiddelbart lytterens interesse. Tett lydbilde, med flere gitarer. Trommis Arne Mathisen har også noen fine brekk. Singelen ”Gold In April” følger bra opp, og har et bunnsolid refreng. Også ”Younger Than You Thought” er en sterk låt, som man bemerker seg på første gjennomlytt. Låtene går fint over i hverandre, og det hele er mesterlig produsert.
Men, det blir også litt med den følelsen. Bra førsteinntrykk, men totalt sett blir det veldig mye likt. Flere fine gitarlinjer holder ikke når det varer nærmere 1 time og 25 minutter totalt over de to skivene. Allerede etter 6-7 sanger ut på første del, blir man litt trett. Hvorfor skal man spise en hel Grandiosa, når man allerede er lei og mett etter 4-5 pizzastykker? Albumet vokser på en etter hvert, men det hadde kanskje holdt med 1 cd?
(PS. Gi den fortsatt sjansen! Mye bra enkeltlåter)
Lytt til hele albumet i Wimp
