Sangene, som er fylt til randen med velkjente referanser fra ´50, ´60, og ´70-tallet, viser hvor fremtidsrettet en artist kan være i sin bruk av fortiden, og det er nærmest utrolig hvordan han klarer å gjøre det velkjente og gammelmodige om til noe nytt og moderne. Nøkkelen til M. Wards suksess ligger i hans særegne stemme, som er både myk og rusten på samme tid, hans vindskeive lydbilder, som skrangler av gårde til en annen verden, og hans intrikate gitarspill og melodier, som bølger frem og tilbake som en svane på urolig sjø. M. Ward makter å presse sine egne sanger til å eksistere utenfor sine tradisjonsrike rammer, og selv om musikken ikke er lett tilgjengelig, så er den fylt med kvaliteter som fortjener langt større oppmerksomhet enn den får i dag. Å snakke om høydepunkter på albumet er nærmest umulig, for her er noe for alle og enhver, enten om man liker lette poplåter, støyete garasjerock eller trivelig folk, men sanger som Clean Slate, Primitive Girl, I Get Ideas, A Wasteland Companion, Crawl After You, og Pure Joy kan gjerne brukes som utgangspunkt for nye lyttere. I det man hopper av gårde fra sjanger til sjanger, kan man høre ekkoet til storheter som Hank Williams, Louis Armstrong, Elvis Presley og Buddy Holly, men heldigvis mister aldri M. Ward fokuset på seg selv og sine særegne kvaliteter i dette store mangfoldet.
M. Ward har ofte blitt omtalt som "den beste artisten du aldri har hørt om", og med sin kombinasjon av særpreg og bredde på sitt nye album viser han hvorfor denne beskrivelsen fortsatt passer ham godt. I vår tids retro-dominerte musikkverden er det få, om noen, artister som leverer musikk som klarer å eksistere på sine egne premisser i så stor grad som dette, og med albumet A Wasteland Companion viser M. Ward oss at det faktisk er håp for fortidens fremtid.
Hør hele albumet her:
