Bäddat För Trubbel er akkurat ute med sitt andre album. Etter at debutskiva, (Det Här Är Inte New York) først måtte retrykkes èn gang grunnet stor etterspørsel, og så èn gang til, må man være tilbøyelig til å kunne kalle den en suksess. Og det skulle jo også bare mangle, for makan til diggbar debut! Så etter å ha turnèrt med den i et års tid, blant annet med et par saftige giger på Revolver i Oslo, var det jo på tide med noe nytt. Etter en solid debut kan oppfølgerskiva fort være en vrien prosess, men etter å ha hørt ”Värdighet” noen ganger nå tviler jeg på at BFT har brukt nevneverdig energi på bekymring.

BFT spiller punk. Boogiepunk. Boogiegarasjepunk. Skjønner? Ikke hi-tech produksjon, ikke krevende matematiske takter og sansynligvis ikke de nyeste Line Six-ampene. Det de har derimot, er energi, personlighet, groove og meloditeft. Ikke noe hokus pokus, bare gode drivende låter. Allsangfaktoren er definitivt tilstede, men ikke enerverende. Det samme gjelder den nonchalante jordnærheten. Tekstene omhandler hverdagslige ting som å være helt ute på mandag morgen etter en hard helg og generelt duste folk som gjør duste ting. I tillegg har de en artig liten sak hvor bassisten synger om at BFT egentlig ikke er så jævla fett, og vokalisten bruker refrenget til å namedroppe band du heller burde sjekke ut. Ikke spesielt selvhøytidlig for å si det sånn.

Selv om det hangler og skrangler avgårde er ”Värdighet” er herlig skive som gjør seg godt til det meste. Gitarene er passe distorta, vokalen passe Skånsk og bandet akkurat passe punk. Ikke noe show off her, kun ærlig, fengende og...sa jeg ærlig?..rockemusikk. Liker du rock så liker du Bäddat För Trubbel!