Brad – United we stand
Bluesrock uten brodd
Seattlebandet Brad feirer i år 20-årsjubilieum med sin femte albumutgivelse. Produktiviteten er ikke mye å skryte av, men de fire bandmedlemmene er også engasjert i andre band. Mest kjent er Stone Gossard, gitarist i Pearl Jam. Brad blir derfor gjerne omtalt som sideprosjektet til Gossard, men det er nok like mye en bijobb for de tre andre.
I likhet med Pearl Jam henter Brad musikalsk inspirasjon fra 70-tallsrocken. Mens Pearl Jam staker ut kursen mellom Neil Young og the Ramones har Brad endt opp på bluesrock-museet sammen med Bad Company, Free og Grand Funk Railroad.
Fra en bortgjemt, glemt og støvete plass leverer Brad ti nye låter i United we stand. Omslagsbildet viser et utklipp av en 100-dollarseddel der Benjamin Franklin har fått sladdet øynene. Om bildet sammen med albumtittel skal utgjøre en spissfindig politisk kommentar, er uklart. Bandet påpeker imidlertid at samfunnet går i feil retning, men håpet består: «Here we are, looking for light in the mid of war, looking for fun in a difficult age, maybe that's the way it should be» (fra Bound in time) Platas eneste nesten-fengende spor A reason to be in my skin er en mid-tempo kjærlighetslåt som greier ut om forholdet mellom hjerte og sjel. Tea bag er den mest tydelige rockeren på plata, uten at det svinger så mye av den.
Brads bidrag i år er bluesrock uten brodd, ingen grunn til å stikke til platesjappa.
I likhet med Pearl Jam henter Brad musikalsk inspirasjon fra 70-tallsrocken. Mens Pearl Jam staker ut kursen mellom Neil Young og the Ramones har Brad endt opp på bluesrock-museet sammen med Bad Company, Free og Grand Funk Railroad.
Fra en bortgjemt, glemt og støvete plass leverer Brad ti nye låter i United we stand. Omslagsbildet viser et utklipp av en 100-dollarseddel der Benjamin Franklin har fått sladdet øynene. Om bildet sammen med albumtittel skal utgjøre en spissfindig politisk kommentar, er uklart. Bandet påpeker imidlertid at samfunnet går i feil retning, men håpet består: «Here we are, looking for light in the mid of war, looking for fun in a difficult age, maybe that's the way it should be» (fra Bound in time) Platas eneste nesten-fengende spor A reason to be in my skin er en mid-tempo kjærlighetslåt som greier ut om forholdet mellom hjerte og sjel. Tea bag er den mest tydelige rockeren på plata, uten at det svinger så mye av den.
Brads bidrag i år er bluesrock uten brodd, ingen grunn til å stikke til platesjappa.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>